Musikkommentar, Bergens Tidende, 17.12.2008
I september kom «Scarborough Fair», platen der Bryn Terfel
synger «sanger fra de britiske øyer» i sirupsdryppende arrangementer og med
drahjelp fra diverse popartister. «Et kunstnerisk overflødighetshorn» skrev
Aftenpostens anmelder begeistret.
«Hvorfor valgte du dette repertoaret? – spurte en
NRK-journalist Bryn Terfel nå nylig. Trolig ventet hun å få høre den vanlige
visen om hans walisiske røtter og hans varme kjærlighet til folkelige sanger. I
stedet fikk hun et lite innblikk i dagens platebransje: Du velger ikke selv
ditt repertoar. «Choices are made for you», selskapene velger for deg. Men
«Scarborough Fair» da? «Det er faktisk ikke noe slikt jeg har lyst til å
innspille nettopp nå. Jeg skulle gjerne være litt mer avgrenset, hatt mer integritet»
– sa Bryn Terfel.
Han er en av tidens fremste bass-barytoner. Hans
uttrykkskraft er overveldende. Nettopp nå. Og ingen vet hvordan stemmen hans
kommer til å utvikle seg og bli om ti år. Derfor drømmer han om å få innspille
hele sitt repertoar, om å få dokumentere alle de rollene han synger – nettopp
nå. Men de siste fem årene har han nesten utelukkende fått innspille plater av
typen «Scarborough Fair». «For min del, er det deprimerende», sier Terfel.
Alle tidens store operasangere, yngre så vel som eldre, har
grunn til å være deprimerte. For plateselskapene har mistet interessen for
opera. Det koster mer og mer å produsere operaplater, og de selger ikke nok til
at selskapene vil sette det store maskineriet i gang. Da EMI utga «Tristan og
Isolde» med Placido Domingo i 2005, sa man at dette trolig var siste gang en
opera ville bli innspilt i et platestudio. Foreløpig ser det ut til at
spådommen holder. I tillegg kommer det færre og færre liveopptak på markedet.
Men selv om det ikke lenger utgis operaplater, utgis det
fremdeles plater med store sangere. At de fleste operastjerner har kontrakt med
selskaper som lever av å produsere populærmusikk, merkes på utgivelsene.
Markedet svømmer over av sviskeplater konstruert etter popbransjens mal. Bare i
høst er det kommet opp mot et snes plater der en eller annen operastjerne
synger 14-15 korte, mer eller mindre tilfeldig valgte arier eller sanger. En
annen populær variant er samleplatene, operaverdenens svar på «Absolute
Music»-genren.
Bryn Terfel drømmer om få synge Wotan i en ny innspilling av
Ringen. Det kommer neppe til å skje. Til gjengjeld er han representert med et
fem år gammelt opptak av «Plaisir d’amour» på «Classical Love Songs», en ny
flott sviskesamling som plateselskapet hans utgir etter jul. «Choices are made
for you».
