Musikalske funn

Bergens Tidende, 24.08.2005

J. S. Bach: H-moll messe

Otto Klemperer, dirigent

EMI

Beethoven: Klaversonater

Solomon, klaver

EMI

Nye gjenutgivelser fra EMI

Hvis du er lei av vår tids Bach med originalinstrumenter, små besetninger, spede guttekor og tynn, gjennomsiktig klang – da er Otto Klemperers monumentale versjon av H-moll messen (BWV 232) fra 1967 noe for deg. Her hører du New Philharmonia Orchestra, BBC’s kor samt en stjerneparade av periodens store sangere – Janet Baker, Nicolai Gedda og Hermann Prey. Og det er klang for alle pengene. Pluss en omhyggelig tolkning der alt er tenkt igjennom, og der alle detaljer har funnet sin rette plass – selv om kanskje ikke alle vil like Klemperers langsomme tempi.

De fleste av platene i EMIs serie «Great Recordings of the Century» lever opp til navnet: Det er, som Klemperers Bach-plate, «store», berømte innspilninger som har holdt seg godt opp gjennom årene. Blant de nyeste utgivelsene finner vi bl.a. Itzhak Perlmans tolkning av Bachs Sonater og Partiaer for solofiolin fra slutten av 1980-årene, og Emil Gilels' innspilning av Beethovens 4. klaverkonsert fra 1957.

EMIs andre serie med gjenutgivelser er mer problematisk. Folk som Herbert von Karajan, Paul Tortelier, Vladimir Horowitz lever ganske vist fullt opp til seriens titel – «Great Artists of the Century» – men deres innspilninger for EMI er i mange tilfeller verken representative eller blant det beste de har gjort. I den nye sendingen er Martha Argerich for eksempel representert med et ujevnt live-opptak fra 2002 av Schumanns klaverkonsert som hun har spilt betydelig bedre i andre sammenhenger.

Men også i denne serien kan man gjøre funn. For eksempel Nathan  Milsteins elegante tolkninger av Prokofievs fiolinkonserter fra 1966. Eller – min favoritt – en streng, usentimental og besettende tolkning av Beethovens Hammerklavier-sonate innspilt av den legendariske pianisten Solomon i 1952, fire år før et slag stanset karrieren hans.

Operettegalla

Bergens Tidende, 19.08.2005

Monika Rebholz, sopran

Joachim Moser, tenor

Dirigent: Peter Guth

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Underholdende kveld med musikk fra wieneroperettens gull- og sølvalder

Alle hadde en fin kveld i Grieghallen i går – publikum, musikere, sangere og, ikke minst, dirigenten selv. Peter Guth kjenner musikken fra wieneroperettens gull- og sølvalder ut og inn, og han fremfører den med en entusiasme og et engasjement som er smittende. Han dirigerer, han spiller fiolin, han forteller anekdoter. Som dirigent er han pedagogisk tydelig med store armbevegelser og kraftig mimikk. Som underholdende formidler bruker han hvert triks i boken – og fanger sitt publikum med musikalske og visuelle gags.

At han også er en fin musiker, glemte man kanskje av og til midt i all postyret, men så glimtet han plutselig til. For eksempel i innledningen til Wiener Blut hvor han spilte fiolinstemmen med den smektende fraseringen og dette karakteristiske, lette tonefallet som virker så naturlig og avslappet, men som er så vanskelig å få til for andre enn nettopp musikere som vokst opp i wiener-tradisjonen. 

Om Bergen Filharmoniske Orkester hadde lært å spille ”wienerisch” av Guth, er vanskelig å si. Men musikerne spilte iallfall nydelig kvelden igjennom -- med luft og svev i valsene og smell og snert i marsjene. Med til Bergen hadde Guth i tillegg to effektive sangere med fin sans for operettegenrens konvensjoner og krav: Monika Rebholz sang en slank soubrette-sopran med trøkk og skarphet i toppen, og ble matchet av Joachim Mosers typeriktige, lett nasale tenor.