Bergens Tidende Morgen, 08.08.2000
Verk av Bach
David Sanger, orgel
Alice Neary, cello
Maria Musikkfestival 2000
Mariakirken
Flott åpning av Maria Musikkfestival
Det går ikke på CD. Uansett hvor bra anlegget spiller. Bachs
orgelmusikk passer simpelthen ikke til små dagligstuer. Slik musikk må høres
live, for fullt verk, i et rom med stor takhøyde, et rom hvor den veldige
klangen kan få lov å folde seg ut i sitt eget tempo og hvor det er plass nok
til å få alle nyanser med. F.eks. et rom som Mariakirken. Hvor man de neste to
ukene kan få høre alle de viktigste verkene Bach har skrevet for dette gamle,
naturstridige instrumentet.
Maria Musikkfestival åpnet søndag kveld med den glimrende
engelske organisten David Sanger på krakken i et enkelt, stillferdig program.
Først et par verk fra den lettere enden av Bachs produksjon - fire koraler og
hans arrangement av hertug Johann Ernsts orgelkonsert i G-dur. Som avslutning et
større, noe tyngre verk: Preludium og fuga i D (BWV 532). Det hele spilt
presist og klart av Sanger. Hans tolkninger er gjennomgående nøkterne og
saklige, men han har likevel også bra sans for de mer emosjonelle momentene i
denne musikken. Som f.eks. i koralen «Allein Gott in der Höh sei Ehr» hvor han
gav den ornamenterende sopranstemmen et fritt deklamerende, nesten improvisert
preg.
Det er altså god grunn til å gå i Mariakirken de neste
ukene. Også for de som måtte mene at orgelmusikk er et anliggende for spesielt
interesserte. For det blir spilt så mye annen Bach-musikk i løpet av denne
lange festivalen. F.eks. blir det anledning til å høre alle de seks suitene for
solocello. Den første av dem, den i G-dur, ble spilt søndag kveld av engelske
Alice Neary. Hun velger relativt hurtige tempi, spiller med en lys, slank tone,
og er lett på foten hele veien igjennom. Dette er dansesatser, dansemusikk,
forstår man. I Sarabanden, som alltid er en prøvestein i disse suitene, kunne
det kanskje ha vært mer bunn og tyngde i spillet. Likevel er hodeinntrykket at
dette var en flott, frisk tolkning. Av en ung musiker som betrakter de gamle
notene med unge øyne.
