Smakebiter

Bergens Tidende, 22.02.2006

Opera Recital

Rolando Vilazón

Münchner Rundfunkorchester, dir: Michel Plasson

Virgin Classics

Rolando Villazón med ny recital-plate

Dette er den tredje recital-plate på to år med den unge tenoren Rolando Villazón. Tidligere har han presentert seg med italiensk og fransk opera. Denne gangen synger han smakebiter fra hele operalitteraturen. De store italienerne – Verdi, Donizetti og Puccini – er selvsagt med, men også Tsjaikovskij, Bizet og Richard Strauss. Pluss litt Offenbach.

Vilazón synger fremdeles like fantastisk som før. Stemmen er smidig og uttrykksfull. Han har full kontroll i alle registre og voldsom kraft i høyden. Men en plate som denne, med femten ultrakorte arier plukket fra vidt forskjellige dramatiske og musikalske sammenhenger, yter ham ikke rettferdighet. Da den siste recital-platen kom, skrev jeg «Nu vil vi høre Rolando Villazón i helfigur, i en hel, skikkelig opera». I mellomtiden er dette ønsket heldigvis blitt innfridd med en flott innspilling av Verdis «La Traviata» på Deutsche Gramophon.

Gruppebilde med pianist

Bergens Tidende, 22.02.2006

«Reflection»

Hélène Grimaud, klaver

Anne Sofie von Otter, mezzosopran

Truls Mørk, cello

Staatskapelle Dresden, dir: Esa-Pekka Salonen

Deutsche Gramophon

Ujevn plate fra den allsidige pianisten Hélène Grimaud

Hélène Grimaud viser her frem noen av de musikalske forbindelseslinjene mellom ekteparet Robert og Clara Schumann og husvennen Johannes Brahms. Og demonstrerer samtidig sitt eget allsidige talent. Vi hører henne som solist med orkester i en dramatisk tolkning av Robert Schumanns klaverkonsert og som akkompagnatør for Anne Sofie von Otter i to av Clara Schumanns sjeldent fremførte sanger.

Umiddelbart virker det som en god ide å koble Grimaud med Truls Mørk. Deres bevegelige, intense stil passer sammen. Men passer knapp så godt til Brahms og hans første cellosonate der Mørks hypersensitive, insisterende spill gir musikken et presset, til tider nesten klagende preg. Grimauds tolkning av to rapsodier fra Brahms’ opus 79 har noe av den samme uroen. Her er mange strålende momenter, men som helhet virker musikken forsert og oppstykket.

Musikk for gentlemen

Bergens Tidende, 13.02.2006

Michael George Titt, fløyte

Ayako Yamagushi, klaver

Euterpe

Tårnsalen, Lysverket

Søndagskonsert med underholdende fløytemusikk

Han døde i Cambridge i 1777. I lokalavisen skrev de at han var en glimrende lærer og fløytespiller, at han alltid oppførte seg som en gentleman, og at han var respektert av alle. Dette er alt vi vet om John Frederick Ranish. Pluss at han etterlot seg om lag tjue fløytesonater. Vi hørte en av dem i går på søndagskonserten i kunstmuseet der Michael George Titt og den japanske pianisten Ayako Yamagushi demonstrerte at det går an å blåse liv i slike gamle, glemte verk. Ja, den lille D-dur sonaten til Ranish viste seg faktisk å være et ganske fornøyelig bekjentskap – ikke noe stort eller dypt eller virtuost verk, men et stykke elegant og underholdende musikk. Musikk skrevet av en gentleman for gentlemen. Morsomt å spille tydeligvis. Og også morsomt å lytte til. Likesom resten av musikken denne søndagen. For selv om alle de følgende verkene stammet fra 1900-tallet, og altså var skrevet langt tettere opp mot vår egen tids komplekse, eksperimenterende musikkultur, var det den musikalske grunnstemningen fra Ranish og hans 1700-talls sonate – det elegante, det kultiverte, det upretensiøse – som preget programmet fra Per Hroar Østerns årstidsminiatyrer og Øystein Sommerfeldt vårlåter til den avsluttende avdelingen med brasilianske komposisjoner. Det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk denne søndagen i Tårnsalen. Litt for mye, for å være ærlig. Bare et enkelt verk med litt større musikalske utfordringer og ambisjoner ville ha satt spiss på konserten.