Michael George Titt, fløyte
Ayako Yamagushi, klaver
Euterpe
Tårnsalen, Lysverket
Søndagskonsert med underholdende fløytemusikk
Han døde i Cambridge i 1777. I lokalavisen skrev de at han
var en glimrende lærer og fløytespiller, at han alltid oppførte seg som en
gentleman, og at han var respektert av alle. Dette er alt vi vet om John
Frederick Ranish. Pluss at han etterlot seg om lag tjue fløytesonater. Vi hørte
en av dem i går på søndagskonserten i kunstmuseet der Michael George Titt og
den japanske pianisten Ayako Yamagushi demonstrerte at det går an å blåse liv i
slike gamle, glemte verk. Ja, den lille D-dur sonaten til Ranish viste seg
faktisk å være et ganske fornøyelig bekjentskap – ikke noe stort eller dypt
eller virtuost verk, men et stykke elegant og underholdende musikk. Musikk
skrevet av en gentleman for gentlemen. Morsomt å spille tydeligvis. Og også
morsomt å lytte til. Likesom resten av musikken denne søndagen. For selv om
alle de følgende verkene stammet fra 1900-tallet, og altså var skrevet langt
tettere opp mot vår egen tids komplekse, eksperimenterende musikkultur, var det
den musikalske grunnstemningen fra Ranish og hans 1700-talls sonate – det
elegante, det kultiverte, det upretensiøse – som preget programmet fra Per
Hroar Østerns årstidsminiatyrer og Øystein Sommerfeldt vårlåter til den
avsluttende avdelingen med brasilianske komposisjoner. Det ble ganske mye
melodiøs, diverterende musikk denne søndagen i Tårnsalen. Litt for mye, for å
være ærlig. Bare et enkelt verk med litt større musikalske utfordringer og
ambisjoner ville ha satt spiss på konserten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar