Fremmed Grieg

Bergens Tidende Morgen, 08.12.1993

Den Russiske Strykekvartett
Nina Gapanova, alt
Natalya Bolshakova, klaver
Troldsalen

Få takter inne i konserten så vi spørrende på hverandre. Det hørtes jo granngivelig ut som Borodin ...? Men, viste det seg, det var faktisk Grieg, strykekvartetten i g-moll, en tøffere, mer kontant Grieg, spillet med hardt attakk og enormt rytmisk drive. Av de fire kvinnene som sammen utgjør Den Russiske Strykekvartett.

«Ostranenie» kalte de gamle russiske formalistene det: kunsten å «gjøre fremmed». Alle høstens konserter på Troldhaugen har for så vidt siktet mot dette, mot å gjøre Grieg fremmed – og dermed ny – for os. Men det er ingen tvil om at søndagens Grieg var den mest fremmede av alle dem vi hittil har møtt. En vesentlig årsak var selve lydbildet: Der vestlige kammermusikere vanligvis streber etter å samle og homogenisere klangen, går russerne nærmest i motsatt retning, de insisterer på den enkelte stemmens og det enkelte instrumentets særtrekk – og konstruerer en sammensatt, djerv og røff, til tider nesten skinger klang.

Det var spennende å høre Grieg spilt så overbevisende vilt, så diabolsk annerledes. Men det var faktisk også noe av en øreåpner å få oppleve russerne på hjemmebane i Tsjaikovskijs strykekvartett i F-dur, op. 22 – der man plutselig, som i et musikalsk røntgenbilde, hørte hele verkets musikalske grunnstruktur, alt det som normalt er tildekket av klissethet og sentimentalitet når vesteuropeere fremfører hans kammermusikk.

Et innblikk i en fremmed musikkultur fikk vi også i Nina Gapanovas avdeling: Hennes stemme er imponerende og dramatisk, overdådig i dybden, rumlende av resonans, tungt vibrerende og, når det gjelder tonedannelse, langt mer bøyelig enn bornerte vestlige sangpedagoger ville akseptere. Den passet vel ikke helt til Griegs Vannlilje og tilsvarende spede, nordiske vekster. Men ingen kan nekte for at den var fascinerende fremmedartet. Musikalsk ostranenie.