Verk av Neset og Debussy
Marius Neset Quintet
Andreas Brantelid, cello
Leif Ove Andsnes, piano
Håkonshallen
Festspillene
Et oppkomme av musikalske ideer og skjeve innfall
For femten år siden dro han til København for å bli
jazzmusiker. Lørdag kveld var han tilbake i Bergen. Marius Neset fra Os – en av
de sentrale skikkelsene på den internasjonale jazzscenen i disse årene.
Saksofonist og – ikke minst – komponist.
Med seg hadde Neset sine fire faste medspillere – Ivo Neame
(klaver), Jim Hart (vibrafon og marimba), Petter Eldh (akustisk bass) og Anton
Eger (trommer). I tillegg medvirket den klassisk utdannede cellisten Andreas
Brantelid under store deler av konserten. På programmet sto utdrag av «Circle
of Chimes», en suite Neset og musikerne hans fremførte på nyttårskonserten i
Köln i 2017 og som kom ut på plate om høsten samme år.
Håkonshallen var fullpakket. Det samme kan sies om
programmet. For Neset er en altetende, grenseløs musiker, et oppkomme av ideer
og innfall. Musikken hans er som en dampende kompostbinge av materialer og inspirasjoner
og ville assosiasjoner. Som saksofonist samler han opp og setter sammen stumper
og stykker fra hele den nyere jazzhistorien. Han beveger seg ubesværet fra
kantede postbop-fraser til rasende frijazz, fra ekstatisk messende klager og
rop til enkle, lyriske folketoner. Og som komponist mikser han
samtidsmusikalske klanger og teknikker med brå, stadig skiftende rytmer og
arbeider det hele sammen til store, skjeve og forunderlige byggverk.
Neset er en musiker som krever plass omkring seg. Men
underveis ble det også kortere sekvenser der Ivo Neame og Jim Hart fikk utfolde
seg. Og mot slutten av konserten spilte Neset sin egen «Music for Drums and
Saxophone», en finurlig komposisjon der han bruker saksofonens klapper som
rytmeinstrument i dialog med Anton Egers trommer.
Det var enda en musiker i Håkonshallen lørdag kveld: Leif
Ove Andsnes var innom på en kort visitt. Han satt først alene ved flygelet og
spilte to stykker fra Claude Debussys Estampes: Det var klanger av spanske
gitarer og kastagnetter i «La soirée dans Grenade» («Kveld i Granada») og det
trakk opp til rivende, piskende regnstorm i den halsbrekkende «Jardins sous la
pluie» («Hager i regn»).
Men Andsnes var ikke bare kommet til Håkonshallen for å
minne oss om Debussys virtuose klaverstykker, han var der også for å spille
sammen med Neset. Siste år skulle de to ha medvirket ved et av Frank Aarebrots
arrangementer. Samarbeidet måtte avlyses på grunn av Aarebrots død, men lørdag kveld
ble det så gjenopptatt.
Konkret dreidde det seg om «Introduction to Prague’s
Ballet», et av Nesets stykker fra «Circle of Chimes». Det er i utgangspunktet
et stykke musikk for klaver og cello, en liten pastisj som henspiller på de
sentraleuropeiske kafeers underholdningsmusikk tidlig i forrige århundre. På
platen er stykket ganske kort, og det er Brantelids smektende cello som er i
sentrum. På konserten i Håkonshallen var det utvidet med en lengere solo av
Neset på sopransaksofon. Det var ikke meningen at Andsnes skulle opptre som
improviserende jazzpianist denne kvelden. Men vi fikk høre ham som konsentrert
akkompagnatør under en av Nesets store, frie utflukter.
