Sensasjoner

Bergens Tidende, 29.11.2007

Verk av Haydn, Mozart og Ravel

Birgitte Christensen, sopran

Bergen Filharmoniske Orkester

Dirigent: Hugh Wolff

Grieghallen

Sopranen Birgitte Christensen som strålende solist med BFO

Haydn var tidens superstar da han kom til London i 1791. Han ble feiret i aviser og blader. Han ble beleiret av ivrige fans. Og enhver ny symfoni fra hans hånd ble automatisk dagens samtaleemne. Det er vanskelig å gjenskape denne stemningen av sensasjon i dag, mer enn 200 år etter. Men den glimrende amerikanske dirigenten Hugh Wolff fikk likevel musikken til å klinge ny og frisk da han og BFO fremførte symfoni nr. 98 i går kveld. Han dyrket en klar og slank orkesterklang – som fungerte godt som bakgrunn for de brå temposkiftene og de voldsomme kontrastene i verket.

Opera-arier som fremføres på konsert, løsrevet fra den opprinnelige sammenhengen, kan være en blandet fornøyelse, Men med Birgitte Christensen som solist i utvalgte Mozartstykker, var man trygg fra første takt. Hun sang disse ariene virtuost – med klokkeren, lyrisk sopranstemme og fylde i hele registret fra topp til bunn. Og i tillegg har hun et utvunget dramatisk uttrykk som gjør at man nesten kunne merke hele den fortellemessige bakgrunnen i hver arie.

Etter pausen var orkestret og Wolff alene igjen, denne gangen med Ravels La Valse – spilt med omhu for de fine detaljer i instrumentasjonen, men uten det snev av dekadanse som må til for å løfte den og gjøre den til mer enn raffinert underholdningsmusikk. 

Vindstille

Bergens Tidende, 28.11.2007

Currents

Wolfert Brederode Quartet

ECM

Tyst og varsom ECM-musikk

Det er femten år siden at de gamle 60-tallsplatene med Jimmy Giuffre, Paul Bley og Steve Swallow ble trykt opp og gjenutgitt på ECM. Nå ser det ut til at ECM-folkene har funnet en moderne etterfølger. Det er ganske visst en trommeslager med denne gangen, og det er innslag av minimalisme à la Reich og Glass, men stort sett beveger nederlandske Wolfert Brederode og hans kvartett seg i samme musikalske landskap som den gamle Guiffre-trioen: Det meste går i balladetempo. Uttrykket er tørt og kjølig. Klarinettisten Claudio Puntin har satt stive flis i instrumentene sine og spiller med lys, vibratoløs tone. Brederode selv skriver enkle og melankolske melodier og improviserer tilsvarende avdempet. I bakgrunnen lister trommisen Samuel Rohrer og den norske bassisten Mats Eilertsen seg avsted på tå, tyst og varsomt.

Det klinger veldig kultivert og dannet alt sammen. Men en hel cd der barometeret konstant står på vindstille, blir i meste laget.

Da bestefar var ung

Bergens Tidende, 28.11.2007

Catch-22

Paul Wagnberg Organ Unit

Real Records

Solid, profesjonell orgelmusikk

Svenske Paul Wagnberg sitter og koker bak hammondkassen. Hans landsmann Erik Nylander passer trommene. Norske Frode Kjekstad spiller gitar. Og bassen? Den spiller Wagnberg selv. Med føttene. For dette er en orgeltrio i det gamle, velprøvde formatet, med Hammonds klassiske B-3 i sentrum, med boblende, putrende orgelsoloer, med bøyelige gitarlinjer og diskret trommeakkompagnement – og med et repertoar som vekker minner om den gang bestefar var ung, og Jimmy Smith alltid lå på top10-listene med funky versjoner av tittelmelodier fra tidens populære film.

Det er ikke mye nytt under solen på denne platen. Bare en håndfull anonyme melodier i grenselandet mellom soul og danseband, spilt solid, profesjonelt, uten større overraskelser av tre upretensiøse musikere som kan dette formatet og liker det.

Jimmy Smith døde for to år siden. Men hans ånd svever fortsatt over vannene. Og det er godt nok.

Markedsproblemer

Bergens Tidende, 28.11.2007

Beethoven: Symfoni nr. 9

The Cleveland Orchestra and Chorus

Dirigent. Franz Welser-Möst

DG

Ujevn live-innspilling av Beethovens niende

Kritikerne var nådeløse da Franz Welser-Möst var dirigent for London Philharmonic i starten av 90-tallet. Musikerne kalte ham for «Frankly Worse Than Most». Nå leder han det ærverdige Cleveland Orchestra og har kontrakt med Deutsche Gramophon.

Det første resultatet av kontrakten er denne live-innspillingen av Beethovens niende – som har mange fine detaljer, men ikke helt endrer inntrykket av at Welser-Möst er en ujevn dirigent. Orkesterklangen er avrundet og varm, og det er et par gode solister med, men det er også en del merkverdigheter – blant annet eiendommelige tempovalg og problemer med den innbyrdes balansen mellom satsene. Pluss at orkestret nærmest drukner kor og solister i den oppjagede sistesatsen.

Alt i alt er denne platen nok ikke det opplagte førstevalget – på et marked der det i forveien er om lag 700 innspillinger av samme verk.

Musikken, fysikken og livet

Musikkommentar, Bergens Tidende, 14.11.2007

Pianisten Keith Jarrett sitter i solen på en takterrasse i Nice. Han er på Europa-turné og blir intervjuet av en journalist fra den tyske ukeavisen Die Zeit (20.08.07). «Du tenker for mye» – sier Keith Jarrett avvergende når den alvorlige journalisten stiller alvorlige spørsmål om alvorlige ting. Men etter hvert blir det klart at Jarrett selv tenker presis like mye som før. Og at han fremdeles forstår å formulere sine musikalske refleksjoner med aforistisk skarphet.

Likevel er mye annerledes nå. Den lange sykdommen og rekonvalesensen har endret ham, og har endret både spillet hans og hans egen opplevelse av å spille. Mens han var syk, lyttet han til sine egne gamle plater og forsto at han ikke lenger var det samme menneske som før, forteller han. Og når han hørte seg selv, utenfra, som en fremmed, hørte han plutselig noe han ikke visste, noen helt konkrete, håndverksmessige ting – som for eksempel at han tidligere nesten aldri brukte venstre hånd når han spilte.

Alle refleksjonene hans kretser om dette, om sammenflettingen av det psykiske, det fysiske og det håndverksmessige. Man husker hvordan han tidligere kunne være pinlig selvhøytidelig når han snakket om musikken sin. Det var en periode da han hørtes ut som en vekkelsespredikant fra Levende Ord. Han var et redskap for høyere makter, mente han. Noe annet, noe større talte igjennom ham når han gjennomførte de store solokonsertene. «Skulle dette forstås metafysisk?» – spør journalisten forsiktig denne solskinnsdagen i Nice. Jo visst, det skulle nok det, den gangen, svarer Jarrett. Men i dag tenker han at dette «andre» er hans venstre hånd. «Min venstre hånd vet bedre enn jeg selv hvordan man spiller», sier han med et smil. «Når jeg betrakter min venstre hånd, forstår jeg at den gjør ting som jeg aldri ville komponere eller aldri ville kunne spille bevisst».

Musikk er ikke bare tanke. Musikk er fysikk, kropp. «Min kropps grenser er det eneste som begrenser min musikk», sa Jarrett en gang. Under sykdommen ble dette en smertelig realitet. Da kroppen sviktet, ble musikken mer og mer uviktig for ham. Musikk er ingen trøst. Musikk kan ikke hjelpe oss når det går oss dårlig i livet, sier han.

«Jeg har alltid trodd at kunsten var større enn livet», sier journalisten skuffet. «Det trodde jeg også en gang, men slik er det trolig ikke», sier Jarrett og ler. «Det er mulig at musikk er større enn livet. Men når et stykke er ferdig, vender livet tilbake».

I tradisjonen

Bergens Tidende, 07.11.2007

Verk av Beethoven

Vadim Repin, fiolin

Martha Argerich, klaver

Riccardo Muti, dirigent

Wiener Philharmoniker

Deutsche Gramophon

Autoritativ tolkning av Beethovens fiolinkonsert

Det er første gang Vadim Repin spiller inn Beethovens fiolinkonsert. Men man skulle tro at han aldri hadde bestilt annet. Her er en fiolinist som går til oppgaven med hele den gamle tradisjonen i ryggen, med en fin, slank tone og med en bøyelig, inderlig frasering som bringer minner om Heifetz og Menuhin. Det er mye "old school" i denne tolkningen, men man hører samtidig at det er en moderne, teknisk begavet fiolinist som spiller. Repin tar aldri snarveier gjennom partituret. Hver frasering og hvert buestrøk er gjennomkalkulert og avleveres med autoritet og skarp presisjon. Hans tolkning av Beethovens Kreutzer-sonate på cd nr. 2 er derimot knapp så overbevisende. Han jobber hardt for å få balanse i samspillet med Martha Argerichs temperamentsfulle klaverstemme, men klarer det ikke helt.