Bergens
Tidende, 09.08.2021
Rosendal
Kammermusikfestival
Leif Ove
Andsnes, KonstKnekt, Per Arne Glorvigen, Zlata Chochieva, Josef Špaček
m.fl.
Baroniet
Rosendal
«Det er veldig
godt å se dere» … sa Leif Ove Andsnes torsdag kveld da han ønsket publikum
velkommen til Rosendal Kammermusikkfestival 2021. Gleden var gjensidig.
Siste år måtte
han avlyse festivalen fordi reiserestriksjoner og smittevern gjorde det umulig
å bringe musikere og publikum sammen i Rosendal.
Men i år lyktes
det altså. Og godt var det, godt å være på festival igjen — nesten som før
pandemien, men ikke helt: For også i år var det utenlandske musikere som ikke
kom seg til Norge grunn av reiserestriksjoner — noe som førte til endringer i
det opprinnelige programmet. Det var også sterke begrensninger på hvor mange
tilhørere som fikk lov å være til stede i Baroniets store konsertsal. Og i
tillegg var alle konsertene temmelig korte og ble avviklet uten pauser.
Men uansett:
det var herlig — og ganske emosjonelt — å være her igjen og få være med på fire
intense dager med levende kammermusikk fra morgen til kveld.
Festivalens
motto var «Fra mitt hjemland» — for i år hadde Andsnes satt seg fore å
presentere musikk som dyrker det nasjonale særpreget, spesielt musikk som søker
å bygge opp en nasjonal musikalsk identitet ved å føre elementer fra
hjemstavnens folkemusikk inn i kunstmusikken.
Mottoet «Fra
mitt hjemland» er hentet fra et verk av den tjekkiske komponisten Bêdrich
Smetana, og det var nettopp nasjonalromantisk musikk fra det sene 1800-tallets
Østeuropa som dominerte på festivalprogrammet — med Smetanas landsmand, Antonín
Dvořák, som hovedperson og med sideblikk til for eksempel vår egen Edvard Grieg
og — noe uventet — til den moderne argentinske tangomesteren Astor Piazzola.
Man kunne
kanskje bli litt nervøs over denne fokuseringen på det nasjonale, spesielt med
tanke på den voldsomme dyrkingen av nasjonale identiteter som pågår i tidens
autoritære østeuropeiske regimer. Knut Olav Åmås fra Stiftelsen Fritt Ord som
holdt festivalens åpningstale, advarte i alle fall om nasjonalismens
destruktive sider, blant annet med henvisning til mellomkrigstiden og til
nazistenes bruk — eller misbruk — av nasjonale uttrykk i musikk og bildekunst.
Men det var
faktisk ingen grunn til bekymring. Det meste av den musikken som ble spilt på
konsertene i Rosendal, var av det ytterst fredelige slaget — ingen aggressiv
nasjonalisme her, men en fint avstemt blanding av underholdende musikk og
store, krevende verk, alle med innslag av ulike folkemusikalske elementer.
Åpningskonserten
var et godt eksempel i så måte. Det unge kammerensemblet KonstKnekt innledet
med en spenstig fremføring av Dvořáks slaviske danser. Og til avslutning ble
det mer Dvořák, nå hans klaverkvintett nr. 2 (op. 81) — flott spilt av Andsnes
sammen med Ludvig Gudim og Sonoko Miriam Welde (fioliner), Eivind Ringstad
(bratsj) og Sandra Lied Haga (cello). Her var den folkemusikalske
fargeleggingen kanskje mest tydelig i den vakre, melankolske andresatsen som er
basert på en «dumka», et gammelt slavisk melodimønster.
Og innimellom
disse to stykker Dvořák var vi en tur i Argentina og hørte Piazzolas «Le grand
Tango» med Per Arne Glorvigens bandeneon og Øivind Gimses cello i lekende,
improviserende samspill akkompagnert av musikere fra KonstKnekt.
Det ble spilt
mye god og spennende musikk de neste dagene — så mye at det ikke er mulig å
nevne alt. Men fra fredagens konserter kommer vi i alle fall til å huske
russiske Zlata Chochievas forrykende fremføring av Béla Bartóks eneste
klaversonate (Sz. 80), et verk der klaveret nærmest fungerer som slagverk og
brukes til å gjenskape komplekse, rytmiske mønstre fra ungarsk og rumensk
folkemusikk.
Og fra fredag
kveld: Leif Ove Andsnes alene ved flygelet med Dvořáks «Poetiske tonebilder»
(op. 85) — tretten musikalske meditasjoner og fantasier over romantiske
situasjoner og stemninger. Verket blir sjeldent spilt, men slik Andsnes
fremførte det — med store uttrykksmessige kontraster fra det mest sårbare og
vare til det mest eksplosivt kraftfulle —
ja, da rykket dette oversette verket helt frem i den musikkhistoriske forgrunnen.
Leif Ove Andsnes alene på scenen i Rosendal med kraftfull fremføring av Dvoráks «Poetiske tonebilder». Foto: Liv Øvland / Rosendal Kammermusikkfestival
Lørdag ble det
enda mer Dvořák og enda mer nasjonalistisk farget musikk, men nå inspirert av
amerikanske folketoner. Ludvig Gudim og Sonoko Miriam Welde (fioliner), Eivind
Ringstad (bratsj) og Sandra Lied Haga (cello) fant sammen igjen og ga oss en
stormfull tolkning av den «amerikanske» strykekvartetten (nr. 12) der Dvořák
leker med former og temaer vi kjenner igjen fra Midtvestens square dances og
hoe downs.
I tillegg ble
det en liten norsk avdeling der vi blant annet fikk høre Johan Dalene i en
suveren tolkning av Griegs Fiolinsonate nr. 2 akkompagnert av Andsnes.
Senere på dagen
guidet Per Arne Glorvigen publikum gjennom Piazzolas musikalske Buenos Aires.
Og sent lørdag kveld fikk vi da endelig høre det verket som hadde gitt
festivalen sitt motto: Smetanas «Fra hjemlandet» — fyrig fremført av den unge,
tjekkiske fiolinisten Josef Špaček sammen med Zlata Chochieva på klaver.
Festivalens
tittelverk – Smetanas «Fra hjemlandet» – fyrig fremført av fiolinisten Josef
Špaček og pianisten Zlata Chochieva. Foto: Liv Øvland/Rosendal
Kammermusikkfestival
