Viser innlegg med etiketten Staatskapelle Dresden. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Staatskapelle Dresden. Vis alle innlegg

Trangt format


Bergens Tidende, 03.09.2008


Gods, Kings & Demons
René Pape, bass
Sebastian Weigle, drigent
Staatskapelle Dresden
Deutsche Gramophon 

Soloplate med den solide, tyske bassen René Pape


Det virker nesten som en stim. Siste uke anmeldte vi to plater med sangere som presenterte seg selv i utdrag fra det sentrale operarepertoaret. Her kommer en plate av samme type. Nå dreier det seg om den tyske bassen René Pape. Han er 43 år og har hatt suksess både på europeiske scener og på Metropolitan der han har sunget siden 1995. Stemmemessig ligger han i den høye enden av skalaen uten å slå over i barytonregistret. Han omtaler selv stemmen sin som en «basso cantante», og platen demonstrerer da også at han passer godt til de mer smidige, sangbare partiene i bassrepertoaret. Her er utdrag fra operaer av blant andre Gounod, Berlioz og Verdi. Men han imponerer spesielt i to Wagner-utdrag -- som Wotan i Rheingold og som kong Marke i Tristan. Pape er en strålende sanger. Men formatet med de mange korte utdragene virker for trangt til en stemme av disse dimensjonene.

Presisjon og klarhet

Bergens Tidende, 10.10.2007


Beethoven: Klaverkonsert nr. 5 og sonate nr. 28
Hélène Grimaud, klaver
Vladimir Jurowski, dirigent
Staatskapelle Dresden
Deutsche Gramophon

Hélène Grimaud spiller Beethoven


Jo da, Hélène Grimaud er vakker. Marketingsfolkene på Deutsche Gramophon kan ikke få nok av henne. Det er fancy fargebilder av henne overalt på platen. Coveret ligner forsiden av Vogue. Tekstheftet ligner en motereportasje. Og på dvd’en som følger med de luxe-utgaven, er det enda flere bilder, nå i bredformat, pluss tv-opptak med stribevis av nærbilder.

Men det viktigste er tross alt at hun er en glimrende pianist. Som her presenterer sin versjon av Beethovens femte klaverkonsert. Det er ikke snakk om noen spesiell dyp tolkning, men hun balanserer alle enkeltelementer presist og klart mot hverandre, og får hele den musikalske spennvidden med – den selvbevisste kampen mot orkestret i førstesatsen, drømmene og meditasjonene i andresatsen og den kraftfullt markerte seieren i tredjesatsen. 

Etter konserten følger en feiende, stormfull versjon av Beethovens klaversonate nr. 28.

Gruppebilde med pianist

Bergens Tidende, 22.02.2006


«Reflection»
Hélène Grimaud, klaver
Anne Sofie von Otter, mezzosopran
Truls Mørk, cello
Staatskapelle Dresden, dir: Esa-Pekka Salonen
Deutsche Gramophon

Ujevn plate fra den allsidige pianisten Hélène Grimaud


Hélène Grimaud viser her frem noen av de musikalske forbindelseslinjene mellom ekteparet Robert og Clara Schumann og husvennen Johannes Brahms. Og demonstrerer samtidig sitt eget allsidige talent. Vi hører henne som solist med orkester i en dramatisk tolkning av Robert Schumanns klaverkonsert og som akkompagnatør for Anne Sofie von Otter i to av Clara Schumanns sjeldent fremførte sanger.

Umiddelbart virker det som en god ide å koble Grimaud med Truls Mørk. Deres bevegelige, intense stil passer sammen. Men passer knapp så godt til Brahms og hans første cellosonate der Mørks hypersensitive, insisterende spill gir musikken et presset, til tider nesten klagende preg. Grimauds tolkning av to rapsodier fra Brahms’ opus 79 har noe av den samme uroen. Her er mange strålende momenter, men som helhet virker musikken forsert og oppstykket.