Stemmeskifte

Bergens Tidende, 11.11.2009

The Verdi Tenor

Marcelo Álvarez

Daniel Oren, dirigent

Orchestra Sinfonica di Milano Giuseppe Verdi

Decca

Formidabel dramatisk tenor

Han var 30 år gammel før han begynte å ta sangtimer og 33 da han debuterte profesjonelt. Men selv om tenoren Marcelo Álvarez kom sent i gang, har han nådd mye. Nå nærmer han seg de 50, han har vært igjennom tenorenes andre stemmeskifte og er begynt å ta på seg de store, tunge rollene – slik vi hører det på denne visittkortplaten med Verdi-arier. Det er en formidabel plate, dette. Her er den dramatiske tenoren vi drømte om, en sanger som kan fylle plassen etter Placido Domingo. En mørk, fyldig, maskulin stemme med tyngde og bærekraft i hele registret. Og en sanger som tør ta sjanser. Álvarez kaster seg ut i de store, dramatiske ariene uten forbehold, uten den forsiktige kalkulasjonen som ofte preget Domingo. Så får vi se hvordan det går videre frem. Plateselskapene har ikke behandlet Álvarez godt. Etter en karriere på 15 år har han bare et par arie-plater å vise til. Nå er han havnet hos Decca – som dessverre ikke er likefrem berømte for å ta vare på sangerne sine.

Operakonfekt

Bergens Tidende, 27.08.2008

«Bel Canto Spectacular»

Juan Diego Flórez, tenor

Daniel Oren, dirigent

Orquestra de la Comunitat Valenciana

Decca

«Arias»

Erwin Schrott, bass-baryton

Riccardo Frizza, dirigent

Orquestra de la Comunitat Valenciana

Decca

To arie-plater med unge stjerner

Det er ingen plateselskaper i dag som har økonomi til å lage store studioopptak over mange dager med full stjernebesetning og stjernedirigent og stjerneorkester. De fleste operaplatene er live-opptak fra sceniske fremføringer. Til gjengjeld velter det ut med studio-innspilte «arie-plater» der en enkelt sanger presenterer svisker fra det kjente repertoaret, vanligvis akkompagnert av et mindre kjent orkester og en mindre kjent dirigent. Som det er tilfellet på disse to Decca-platene.

Mest vellykket er «Bel Canto Spectacular» med den peruvianske tenoren Juan Diego Flórez. Han har en lysere, slankere stemme enn for eksempel Rolando Villazón, en stemme som passer perfekt til det sentrale bel canto-repertoaret, noe han demonstrerer ettertrykkelig på den nye platen – som virkelig er «spectacular». Han starter ubekymret med «Amici miei» fra Regimentets datter av Donizetti – og slynger de fryktede ni høye C-ene ut som om dette var den enkleste sak i verden. Og etter denne sportsprestasjonen kommer en serie ganske lange utdrag fra operaer av Donizetti, Bellini og Rossini – hver gang med Flórez i toppform med smidige, blomstrende fraseringer og stråleglans i det høye registeret, og med gjesteopptreden av blant andre Anna Netrebko og Placido Domingo. Det er flott, det er overveldende, det er litt likesom en overfylt konfekteske.

Platen med den unge bass-barytonen Erwin Schrott fra Uruguay er mer problematisk. For det første er repertoarvalget noe eiendommelig med en serie sentrale arier fra Mozarts operaer i sammenstøt med arier av blant andre Berlioz, Gounod og Meyerbeer. For det andre virker det som om Schrotts stemme ennå ikke er helt utviklet. Den klinger hult og ofte noe anstrengt.