Viser innlegg med etiketten Orchestra of the Royal Opera House. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Orchestra of the Royal Opera House. Vis alle innlegg

Stemme

Bergens Tidende, 04.04.2007


Verk av Richard Strauss
Nina Stemme, sopran
Antonio Pappano, dirigent
Orchestra of the Royal Opera House
EMI

Den store, dramatiske sopranen vi har ventet på?


Da svenske Nina Stemme lyste opp på Placido Domingos triste Tristan-plate i 2005, var hun allerede et kjent navn blant  verdens operaelskere. Nå har hun tegnet eksklusivkontrakt med EMI -- som har valgt å lansere henne for det store publikum med scener fra Richard Strauss-operaene Salome og Capriccio pluss, ikke minst, hans Vier letzte Lieder. Med andre ord: en skikkelig, musikalsk sammenhengende plate. Antonio Pappano og hans Royal Opera House orkester akkompagnerer. Og midt i musikken hører vi en formidabel stemme som beveger seg ubesvært, uten brudd, fra en varm, glødende bunn til en strålende topp – en fulltonende sopran som passer perfekt til dette senromantiske repertoaret, og som samtidig har en ungdommelig, funklende klang i toppen. Nina Stemme er 44 år gammel nå. Hvis hun ikke sliter seg opp fort i dette tunge repertoaret, kan hun bli den store, dramatiske sopranen vi har ventet på siden Birgit Nilsson trakk seg.

Tristan i motbakke

Bergens Tidende, 07.09.2005


Wagner: Tristan und Isolde
Placido Domingo, Nina Stemme
Orchestra of the Royal Opera House, Covent Garden
Dirigent: Antonio Pappano
EMI

Styrker og svakheter i ny Wagner-tolkning


Den perfekte Tristan og Isolde finnes ikke. Alle de gamle innspilninger har sine styrker og svakheter. Den nye fra EMI er intet unntak. Den har flott orkesterklang og gode sangere i birollene. Pluss Nina Stemme i rollen som Isolde – en overdådig Wagner-sopran med uvanlig fin klang i mellomregistret og en glitrende, kraftfull topp.

Men så var det Placido Domingo, da. Han synger Tristan med fin psykologisk innsikt. Og han synger forbløffende godt. Men når det kreves stemmekraft til å brenne gjennom orkestersatsen eller til å matche Isolde i de store duettene, merker man tydelig at han er over seksti: Fraseringen blir andpusten og stemmen bjeffende. Og derfor blir det aldri noen egentlig musikalsk sammenheng i denne nye tolkningen – dertil er de to hovedpersonene for ulike. De lever, musikalsk sett, i to helt forskjellige verdener.