I de rette hender

Bergens Tidende, 28.05.2016

Verk av Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert

András Schiff, klaver

Håkonshallen

På reise i wienerklassikken med András Schiff

«Et godt Steinway i de rette hender er et fantastisk klaver, men ikke til allting. Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert krever mer enn bare kraft, briljans og kjølig objektivitet» – sa András Schiff for et par år siden da han ble spurt om hvorfor han foretrekker å spille wienerklassisk musikk på fortepiano eller på andre, eldre klavertyper. At han likevel ikke er fanatisk når det gjelder valg av instrument til slik musikk – det demonstrerte han på torsdag i Håkonshallen da han innviet Festspillenes nye Steinway-flygel med å spille sonater av nettopp disse fire komponistene. Og der han demonstrerte at et Steinway – i de rette hender – faktisk kan være annet og mer enn bare kraft og briljans.

Det var et imponerende program Schiff presenterte – fire sonater spilt i ett strekk med bare ultrakorte pauser imellom. Imponerende, fysisk krevende – og satt sammen med fintmerkende musikalitet slik at vi i salen både kunne følge de store trekkene i sonateformens utviklingshistorie og samtidig fikk et inntrykk av den følelsesmessige spennvidden som kan rommes innenfor dette formskjemaet.

Det startet med Haydns sonate nr. 60 i C-dur (Hob. XVI:50). Schiff setter seg, samler seg og spiller førstesatsens enkle, korte tema med strakt pekefinger, som var det en barnesang. Og så går det løs. Med en fortolkning som veksler mellom spreke innfall og virtuose, brusende passasjer. Et stykke avansert musikalsk humor, spøkende, ertende, med finurlige overraskelser i hver takt.  

Kronologisk sett burde det da komme en Mozart-sonate etter Haydn, men Schiff velger å gå framover i tid og spiller en av de siste Beethoven-sonatene, nr. 30 i E-dur (op. 109). Han understreker bruddene og de musikalske sprikene i de to første satsene. Og spiller så det langsomme temaet i den avsluttende variasjonssatsen «mit innigster Empfindung», med den mest inderlige følelsen – før variasjonene begynner, en serie sterke, musikalske bilder malt i stadig skiftende farger.

Og så, etter dybden i den sene Beethoven, kommer da Mozart, ikke en av de store sonatene, men – som et slags hvileskjær – nr. 16 i C-dur (KV 545), «sonata facile», den lette sonaten som «alle» kjenner, men som denne kvelden blir spilt så florlett, så elegant og skummende at den virker som et helt nytt verk.

Til slutt Schubert, hans nestsiste sonate, c-moll (D 958), et av disse urolige, sammensatte verkene der musikken beveger seg framover i brå kast og hele tiden skifter retning. Schiff går inn i musikken og skaper på forunderlig vis sammenheng igjennom de stadige, uforutsigbare stemningsskiftene.

Da er vi ved veis ende. Halvannen times musikalsk reise er forbi. Det blir stående applaus. Utallige fremkallinger. Og blant ekstranumrene en krystallklar sats fra Bachs italienske konsert. 

Duse farger

Bergens Tidende, 08.05.2015

Franz Schubert

András Schiff

ECM New Series

Dobbelt-cd

Schubert slik du aldri har hørt ham før

  

«Heldigvis er Schuberts klavermusikk ennå ikke blitt oppdaget av spesialister som spiller på kopier av gamle hammerklaverer», skrev András Schiff i 1992. Den gang mente han at et klirrende hammerklaver aldri ville kunne fange de myke nyansene i Schuberts musikk. Nå er han kommet på andre tanker. Han har selv anskaffet seg et hammerklaver, ikke en kopi, men et originalinstrument produsert i Wien i 1820, i Schuberts egen by og egen tid.

På den nye dobbelt-cd’en hører vi Schiff spille to av Schuberts store sonater (D 894 og D 935) og i tillegg «Moments musicaux» og fire «Impromptus» pluss litt diverse. Og hvis du trodde du kjente disse berømte verkene, må du tro om igjen – for Schiff og hammerklaveret hans får dem til å blomstre med en uvant, nesten overjordisk klangrikdom. Det gamle instrumentet er inndelt i distinkte klangsoner, og lyden kan i tillegg manipuleres ved hjelp av pedaler. Bassen er lett og lys, noen ganger litt snerrende. Mellomområdet klinger varmt og dempet. Diskanten er knistrende, kvitrende. Og det generelle lydbildet er tørt, med relativt kort etterklang.

Schiff bruker alle det gamle instrumentets klangmuligheter i tolkningene sine. Det er andakt over denne musikken. Alle lag står klart og distinkt. Og Schuberts lynraske stemningsskift får en ekstra dimensjon når de fargelegges med hammerklaverets duse, intime toner. At det ikke er snakk om noe kraftig instrument, er også med til å gi tolkningene karakter. Du merker hele tiden anstrengelsen, det konkrete, fysiske arbeidet som må til for å få hammerklaveret til å åpne seg og gi musikken fra seg.

En overveldende vakker plate. Schubert slik du aldri har hørt ham før.

En klavermastodont

Bergens Tidende, 08.10.2013

Beethoven: Diabelli-Variationen

András Schiff

ECM New Series

András Schiff finner frem uventede klanger i Beethovens Diabelli-variasjoner

Historien er kjent. Den starter i Wien med forleggeren og komponisten Anton Diabelli som i 1819 sender et enkelt valsetema til femti østerrikske komponister og musikere og ber dem skrive en variasjon hver. De femti variasjonene skal utgis og demonstrere bredden og rikdommen i tidens østerrikske musikkliv. Franz Schubert, den åtte år gamle Franz Liszt , Beethovens elev Carl Czerny og mange andre, kjente skikkelser deltar i prosjektet. Beethoven er også med. Men han sprenger alle rammer. For han nøyer seg ikke med å skrive en enkelt variasjon, han skriver 33 – først 23 i 1819, så ytterligere 10 i 1823.

I dag er historien om den ustyrlige Beethoven bedre kjent enn resultatet. Hans «33 variasjoner over en vals av Anton Diabelli» (op.120) er et verk som sjeldent spilles i konsertsalene, og et verk som mange store pianister nøler med å innspille. For det er musikalsk mastodont, en komposisjon som det er vanskelig å få til å henge sammen. Beethoven tar Diabellis spede tema og bearbeider det på alle mulige og umulige måter. Han endrer taktarter og bytter tonearter, han lar svimlende virtuose passasjer veksle med enkle sangbare melodier. Han skriver kompliserte, kontrapunktiske referanser til Bach og legger inn en hyllest til Mozart underveis. Dette er musikk som dekker et enormt følelsesmessig spektrum. Og som så å si viser Beethoven fra alle sider.

András Schiff spilte inn alle Beethovens sonater i årene 2004-2007. Nå er han vendt tilbake til Beethoven. Og denne gang gjelder det de siste klaververkene, Sonate nr. 32 (op. 111) og «Seks Bagateller» (op. 126) samt altså Diabelli-mastodonten. Schiff har forberedt seg godt. Han har studert Beethovens originalmanuskript som han ervervet i 2009. Men vel så viktig er det at han spiller verket hele to ganger, på to forskjellige instrumenter, med to forskjellige klanglige valører.

I tekstheftet snakker Schiff om klavermusikkens «globalisering», dette at alle verk etter hvert spilles på Steinway-flygeler med flott, åpen klang beregnet til store konsertsaler. Han liker ikke denne klangen når det gjelder eldre musikk. Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert krever noe annet, mener han. Derfor spiller han den ene versjonen av Diabelli-variasjonene på et Bechstein-flygel fra 1921, det flygelet Wilhelm Bachhaus brukte til konserter og opptak før andre verdenskrig. Klangen her er varm og myk og likevel lysende klar, uten den skarpe, litt metalliske lyden som for eksempel preget Sviatoslav Richters gamle tolkninger på Steinway- og Yamaha-flygeler.

På den andre platen bruker Schiff et instrument han kjøpte i 2010, et hammerflygel bygget i Wien omkring 1820, altså et instrument fra Beethovens egen tid. Mens moderne flygeler klinger relativt ensartet over hele instrumentets register, endrer det gamle hammerflygelet karakter fra seksjon til seksjon. I tillegg kan klangen manipuleres på forskjellige måter ved hjelp av fire pedaler.

Hammerflygelet er skapt til konserter i små rom. Schiff har skjenket sitt instrument til Beethoven-Haus i Bonn. Det er også der han har innspilt sin andre versjon av Diabelli-variasjonene. Og det er denne innspillingen som er platens store overraskelse og høydepunkt. For med dette gamle instrumentet fanger Schiff kontrastene mellom og innenfor de enkelte variasjonene og får frem nye, overraskende lydbilder. Klare, lysende linjer veksler lynrask med duse pastellfarger og snerrende lydeffekter i bassen.

Denne tolkningen er vel ikke «historisk korrekt», men den gir i alle fall et inntrykk av hvordan verket kunne ha vært spilt på Beethovens tid. Og demonstrerer at det rommer en klanglig rikdom som sjeldent kommer til uttrykk på moderne instrumenter.

Fri og blomstrende

Bergens Tidende, 06.11.2012

J.S. Bach. Das Wohltemperierte Clavier

András Schiff:

ECM New Series

Schiff med imponerende nyinnspilling av Bach

Ungarske András Schiff har de siste årene utgitt en imponerende rekke nytolkninger av klaverlitteraturens sentrale verk på platemerket ECM. I flere tilfeller er det snakk om verk han spiller inn for andre gang i platekarrieren. Et eksempel er de fire cd’ene med Bachs Wohltemperierte Clavier, bind I og II som nettopp er kommet. Det er et kvart århundre siden han sist tok tak i disse 48 konsentrerte stykkene. Mye er annerledes nå. Blant annet selve opptaket – som bærer ECMs umiskjennelige merke: krystallklar lyd, ekstremt nærværende klaverklang i et opptak som går helt tett inn på instrumentet. Men også Schiffs tolkning av de 48 har endret seg. Han spiller fremdeles Bach uten pedal. Og er fremdeles forsiktig med å bruke det moderne flygelets klangmuligheter. Men han er friere, mer blomstrende, mindre ortodoks i dag. Fugaene spilles ikke så strikt som før. I preludiene veksler han ubekymret mellom bundne og ubundne fraser. Han lytter og følger musikkens egne anvisninger, flytende, lekende. Og skaper en versjon der hver av de 48 får sin helt egen klangfarge og sitt helt eget, særegne følelsesuttrykk.

Helfigur

Bergens Tidende, 14.09.2011

Geistervariationen

Musikk av Robert Schumann

András Schiff, klaver

ECM New Series

Nye Schumann-tolkninger fra András Schiff

András Schiffs nye utgivelse på ECM er spilt inn i studio. Likevel har musikken mye av den spontane karakteren vi kjenner fra liveopptakene hans og som helhet minner programmet nettopp om en av de berømte konsertene der han presenterer en enkelt komponist i helfigur. På den nye platen er det Robert Schumann han tar for seg. På programmet står både kjente og mindre kjente verk – fra «Papillons» (op. 2) over klaversonaten i fiss-moll (op. 11) og «Kinderszenen» (op. 15) helt fram til «Geistervariationen», skrevet i 1854 av en Schumann på vei inn i det store mørket. Schiffs tolkninger er, som alltid, presist utarbeidet med omhu for de betydningsfulle detaljene og fin fornemmelse for musikkens store underliggende strukturer. Og musikkhistorisk interesserte kan glede seg over å få høre den store C-dur Fantasi (op. 17) spilt med den opprinnelige avslutningen som Schumann senere forkastet.

Frihet

Bergens Tidende, 09.09.2009

Bach: Partitaer

András Schiff, klaver

ECM

Banebrytende Bach-tolkning

Det er mange som mener at András Schiffs gamle innspilling av Bachs seks partitaer er den beste noensinne. De får litt problemer nå. For i september 2007 tok Schiff partitaene frem igjen og spilte dem på en konsert i Neumarkt – som ECM opptok og nå har utgitt på plate. Og hvis man trodde at de begeistrede tyske anmelderne tok for hardt i for to år siden, må man bare tro om igjen. Det er intet mindre enn en nytolkning som Schiff presenterer her. I hver av partitaene står linjene tydelig artikulert mot hverandre, i hver sats er den musikalske strukturen krystallklar. Schiff kan være like streng og presis som Glen Gould i denne musikken, men han har samtidig en pianistisk frihet og en spontanitet i foredraget som får verkene til å blomstre opp. Og han er ikke redd for å løfte de enkelte satsene frem og spille dem som små, selvstendige musikalske universer. For han mister aldri det store overblikket, og klarer hele tiden å gjøre rede for den enkelte delens plassering og funksjon innenfor den større musikalske sammenhengen.

Årets plate

Bergens Tidende, 30.12.2008

Hva kommer jeg til å huske fra dette plateåret? At András Schiff avsluttet sin serie med Beethovens klaversonater? At Stavanger Symfoniorkester utga to bind med Fartein Valens orkestermusikk? At Hilary Hahn spilte Schönbergs fiolinkonsert? Jo visst, men også – og først og fremst – at Matthias Goerne startet en ny serie med Schubert-sanger på harmonia mundi. Hvorfor er da dette så spesielt? Finnes det ikke tilstrekkelig med Schubert-tolkninger på markedet? Vel, for det første er det en sensasjon at vi nå kan se frem til endelig å få tidens førende baryton skikkelig dokumentert på plate – de siste mange årene har Goerne vært kontraktmessig lenket til plateselskapet Decca som stort sett har neglisjert ham. For det andre er Goerne ikke bare en stor sanger, han er en helt unik fortolker av den tyske liedtradisjonen – hans fraseringsevne og hans tekstforståelse får de fleste andre som har forsøkt seg i dette repertoaret, til å virke påfallende svake og kraftløse. Så, jo da, verden trenger hans, nettopp hans, Schubert-tolkninger.

Nytt og fremmed

Bergens Tidende, 29.10.2008

Beethovens klaversonater vol. 7 og 8

András Schiff, klaver

ECM New Series

En Beethoven for det 21. århundre

Beethoven mente at hans «Hammerklaver»-sonate fra 1818 ville holde pianister beskjeftiget de neste femti år. Han tok hardt i, men var likevel for beskjeden. For store pianister blir aldri ferdig med hans sonater. De må prøve krefter med dem, igjen og igjen. Av og til er det en som tar for seg å innspille alle 32. Den første, Arthur Schnabel, avsluttet prosjektet sitt i 1935. Den siste er András Schiff som med utgivelsen av vol. 7 og 8 nettopp har avsluttet sin serie på ECM. Det har vært en fantastisk reise, med intelligente, musikalske nylesninger og klare, friske tolkninger på hver ny plate. De to siste bindene i serien er ikke noe unntak. Vi er kommet til de seks «sene» sonatene, tre i live-opptak, de siste tre spilt inn i studio. Det er både nervepirrende og overveldende å høre den virtuose Schiff takle de tekniske utfordringene i «Hammerklaver». Og imponerende hvordan han klarer å holde sammen på musikken i de siste tre opusnumrene der selve sonateformen smelter ned og gir plass for noe nytt og fremmed. En Beethoven for det 21. århundre.

En milepæl

Bergens Tidende, 21.05.2008

Beethovens klaversonater Vol. VI

András Schiff

ECM New Series

Et nytt bind i András Schiffs Beethoven-serie

Vi er kommet til sjette bind i András Schiffs innspilling av Beethovens klaversonater for ECM. Det dreier seg fremdeles om live-opptak fra Tonhalle Zürich – i hva som må ha vært en helt forrykende konsertserie. Denne gangen gjelder det sonatene nr. 22-26 med blant annet Appassionata og Les Adieux. Da gjenstår det bare seks. Er det da for tidlig å begynne å konkludere? Kanskje det. Men ikke for tidlig å si at denne utgivelsen tegner til å bli en milepæl. Det er ikke Schiffs formidable teknikk, men selve tolkningen som gjør denne platen – og serien som helhet – til noe spesielt. Schiff er gått dypere ned i notematerialet enn mange før ham og har gjort seg opp en mening om hva som er hvert enkelt elements funksjon i helheten og hvordan man best fremstiller denne helheten. Dette gir hans tolkninger en sjelden klarhet – samtidig som han aldri er redd for å vise frem de indre motsigelsene i verkene.

Risikosport

Bergens Tidende, 03.10.2007

Beethoven, Klaversonater, Vol. V

Opp 31 og 53

András Schiff

ECM

Med András Schiff og Beethoven på nye eventyr

Det strømmer på med Beethoven-plater denne høsten. Men kanskje den viktigste nyheten er at ECM kommer med bind fem av de samlede klaversonatene med András Schiff, innspilt live i Tonhalle Zürich i desember 2005. Denne gangen er det blitt til en dobbelt-cd. Vi er nådd frem til Beethovens midterste periode, nærmere bestemt til årene 1802-4, og til de tre sonatene i op. 31 pluss «Waldstein», op 53.

Det finnes mange samlede utgaver av sonatene på markedet – sikre gjennomtenkte tolkninger spilt med stor musikalitet og teknikk. Schiffs versjoner er også det, men det er hos ham i tillegg en sans for den sigende detaljen pluss en vilje til å gå utenfor de vante løypene og risikere noe. Man trenger ikke være enig med ham i ett og alt, men man må likevel beundre hans evne til å få noe uventet til å skje. Man trodde alt var sagt i verk som «Sturm» og «Waldstein» – og oppdager så at det finnes lag og nyanser i denne musikken man aldri har hørt før.

Jevnbyrdige partnere

Bergens Tidende Morgen, 24.11.2004

Beethoven: Samtlige verker for cello og klaver»

András Schiff, klaver

Miklós Perényi, cello

ECM

Ny innspilning av Beethovens celloverker

Her har du to cd-er med alt hva Beethoven har skrevet for cello og klaver: Seks sonater pluss tre sett variasjoner over populære melodier fra samtiden. Sonatene er skrevet over en periode på tjue år. I løpet av denne tiden revolusjonerer Beethoven formatet. De første sonatene fra 1796 er en slags avventende styrkeprøve mellom cello og klaver der ingen kan bestemme seg for å ta føringen. I de to siste fra 1815 er cello og klaver blitt samstemte, jevnbyrdige partnere i et grandiost, musikalsk prosjekt. Den store ungarske pianisten András Schiff og hans landsmann, cellisten Miklós Perényi fanger alle stadier i denne utviklingen. Og gir en blomstrende, innforstått tolkning av de sene sonatene så enhver må skjønne hvorfor de er blitt en del av kammermusikkens kjernerepertoar.