Hva kommer jeg til å huske fra dette plateåret? At András
Schiff avsluttet sin serie med Beethovens klaversonater? At Stavanger
Symfoniorkester utga to bind med Fartein Valens orkestermusikk? At Hilary Hahn
spilte Schönbergs fiolinkonsert? Jo visst, men også – og først og fremst – at
Matthias Goerne startet en ny serie med Schubert-sanger på harmonia mundi.
Hvorfor er da dette så spesielt? Finnes det ikke tilstrekkelig med
Schubert-tolkninger på markedet? Vel, for det første er det en sensasjon at vi
nå kan se frem til endelig å få tidens førende baryton skikkelig dokumentert på
plate – de siste mange årene har Goerne vært kontraktmessig lenket til
plateselskapet Decca som stort sett har neglisjert ham. For det andre er Goerne
ikke bare en stor sanger, han er en helt unik fortolker av den tyske
liedtradisjonen – hans fraseringsevne og hans tekstforståelse får de fleste
andre som har forsøkt seg i dette repertoaret, til å virke påfallende svake og
kraftløse. Så, jo da, verden trenger hans, nettopp hans, Schubert-tolkninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar