Det hete begjæret

Bergens Tidende, 06.11.2005

Richard Strauss: Salome

Pawel Wunder (tenor), Anna Lubanska (mezzo), Eilana Lappalainen (sopran) og Ronnie Johansen (baryton).

Regi: Martin Otava

Scenografi: Ján Zavarsky

Dirigent: Jacek Kaspszyk

Bergen Filharmoniske Orkester

Den polske nasjonaloperaen Teatr Wielki i samarbeid med Opera Vest

Grieghallen

Profesjonell, gjennommusikalsk oppsetning av Richard Strauss’ opera Salome

En operaforestilling der musikken og teksten står i sentrum, der regien ikke motarbeider verket, der store sangere får lov til og klarer å skape dramatikken selv med egne musikalske og teatralske midler – en slik forestilling presenterer Opera Vest i Grieghallen i disse dagene: Den polske nasjonaloperaen Teatr Wielkis oppsetning av Richard Strauss’ Salome.

Den engelske forfatteren Oscar Wilde som skrev librettoen til Salome, hentet historien fra Bibelen og gjorde den til en pirrende fortelling om forvillet seksualitet, om erotikk som slår over i sadisme og dødsdrift, om dunkle, incestuøse følelser og om «det hete begjæret»: Den purunge prinsesse Salome blir erotisk betatt av den fangne profeten Johannes. Da han avviser henne, blir hun grepet av raseri. Hun utnytter sin erotiske makt over stefaren sin, Kong Herodes; hun stripper for ham, og tvinger ham til å gi henne Johannes Døperens hode til gjengjeld.

I Grieghallen er det Ronny Johansen som har den krevende rollen som den kyske, stålsatte Johannes Døperen, en rolle han synger med voldsom stemmeprakt og imponerende scenisk autoritet. Men når denne betente historien om gammeltestamentlig dekadanse og depravasjon, skal bli til opera, står og faller alt til sjuende og sist med hvordan man håndterer tittelrollen. Hvilket ikke er noen enkel sak. For vel har Wilde beskrevet Salome som en purung, overspent teenager, men Strauss har på sin side skrevet partiet i det høyeste registret, beregnet på en stor «hochdramatisch» stemme av den typen man normalt bare hører hos veldig modne sopraner.

Det er sjeldent det lykkes å løse denne konflikten mellom rolle og stemme i Salome – og faktisk er det lang tradisjon for å la en eldre sopran synge rollen og så klare stripteasen ved hjelp av en ung stand-in. Men den finsk-canadiske sopranen Eilana Lappalainen har i de senere årene vist seg i stand til å oppfylle Strauss’ umulige krav. Noe hun demonstrerte meget overbevisende i går kveld i Grieghallen. Hun har en kraftig, uttrykksfull stemme og enorm vokal stamina; hun har et stort dramatisk talent og klarer alle rollens voldsomme psykologiske skift fra forstyrret teenager til erotisk kvinne til rasende galskap. Og i tillegg er hun vakker og har både utseende og fysisk styrke til å danse de sju slørs dans – for straks etterpå å kaste seg ut i nye vokale utfordringer.

I rollene som Herodes og Herodias, Salomes mor, hørte vi Pawel Wunder og Anna Lubanska, to solide sangere fra den opprinnelige polske oppsetningen. Mange av de mindre rollene var besatt med lokale krefter. Vi merket oss spesielt tenoren Svein Erik Sagbråten som ga en flott, uttrykksfull tolkning av Narraboths parti.  

I orkestergraven satt musikerne fra Bergen Filharmoniske Orkester og spilte Strauss-opera som om de aldri hadde bestilt annet. Under ledelse av den glimrende polske dirigenten Jacek Kaspszyk ble det lagt fargestrålende, komplekse lydtepper under sangerne med flott utnyttelse av hele spennet fra wagnersk senromantikk til sitrende, høyspente utflukter i tonalitetens grenseland.

Med andre ord: en fantastisk operakveld.

Et enkelt hjertesukk på tampen: I programmet skriver Opera Vest på hjertegripende sponsor-newspeak at samarbeidet med Teatr Wielki har til formål «å videreutvikle profesjonell bergensk operakompetanse».  Men, lurer man på, er kompetansen ikke snart så velutviklet at Opera Vest kunne begynne å lage sine egne produksjoner?

Søndag med Mozart

Bergens Tidende Morgen, 03.11.1998

Mozarts Requiem

Solister: Liv Elise Nordskog, Tone Kvam Thorsen, Richard Edgar-Wilson, Ronnie Johansen

Dirigent: Martin André

Collegiûm Mûsicûms Kor og Orkester

Korskirken

Solid oppførelse av Mozarts Requiem i Korskirken

En spasertur i strålende sol langs Bryggen, Mozart i Korskirken, søndagsaviser i Narvesen, kaffe på Mr.Bean – og så hjem, tidsnok til håndballkampen Norge-Danmark. Høres det greit ut? Jovisst. Men selv om tidsplanen holdt, så veltet Mozarts Requiem likevel hele opplegget. Dagen ble simpelthen ikke den samme etter vi hadde vært i Korskirken og hørt det lange verket med den enkle tittelen og det høye Köchel-nummeret 626.

Som komposisjon sprenger Mozarts Requiem alle tradisjonelle formskjemaer. Som klingende musikk ryster det alle blaserte forestillinger. Hver gang. Også denne søndagen hvor vi hørte verket med Collegiûm Mûsicûms Kor og Orkester i en solid fortolkning under ledelse av dirigenten Martin André.

Naturligvis var det ting man kunne tenkt seg annerledes. Uansett at både kor og orkester generelt holder et ganske høyt teknisk nivå, er det ikke tale om homogene, sammensveiste ensembler. Man merker det spesielt i de dempede passasjene hvor orkestret av og til virker noe ujevnt, og hvor korklangen har tendens til å bli for tynn og sprukken i toppen.

Men så var det alle de bra momentene da, alle de stedene hvor tingene falt på plass. De fugerte passasjene i Kyrie-satsen f.eks. Eller Agnus Dei hvor Martin André fra første takt fant det helt rette, elastiske tempoet og den helt rette balansen mellom alle orkestrets grupper. Blant solistene er det grunn til spesielt å fremheve Tone Kvam Thorsens varme, vibrerende alt og Ronnie Johansens mektige bass, men vi merket oss også et finstemt samspill mellom alle fire solister i de store blow-outs.

Konserten var ferdig allerede klokken tre. Men allikevel var det ikke riktig noen grunn til å gå videre med resten av søndagens program. Mozart vant. Igjen.