Mozarts Requiem
Solister: Liv Elise Nordskog, Tone Kvam Thorsen, Richard
Edgar-Wilson, Ronnie Johansen
Dirigent: Martin André
Collegiûm Mûsicûms Kor og Orkester
Korskirken
Solid oppførelse av Mozarts Requiem i Korskirken
En spasertur i strålende sol langs Bryggen, Mozart i
Korskirken, søndagsaviser i Narvesen, kaffe på Mr.Bean – og så hjem, tidsnok
til håndballkampen Norge-Danmark. Høres det greit ut? Jovisst. Men selv om
tidsplanen holdt, så veltet Mozarts Requiem likevel hele opplegget. Dagen ble
simpelthen ikke den samme etter vi hadde vært i Korskirken og hørt det lange
verket med den enkle tittelen og det høye Köchel-nummeret 626.
Som komposisjon sprenger Mozarts Requiem alle tradisjonelle
formskjemaer. Som klingende musikk ryster det alle blaserte forestillinger.
Hver gang. Også denne søndagen hvor vi hørte verket med Collegiûm Mûsicûms Kor
og Orkester i en solid fortolkning under ledelse av dirigenten Martin André.
Naturligvis var det ting man kunne tenkt seg annerledes.
Uansett at både kor og orkester generelt holder et ganske høyt teknisk nivå, er
det ikke tale om homogene, sammensveiste ensembler. Man merker det spesielt i
de dempede passasjene hvor orkestret av og til virker noe ujevnt, og hvor
korklangen har tendens til å bli for tynn og sprukken i toppen.
Men så var det alle de bra momentene da, alle de stedene
hvor tingene falt på plass. De fugerte passasjene i Kyrie-satsen f.eks. Eller
Agnus Dei hvor Martin André fra første takt fant det helt rette, elastiske tempoet
og den helt rette balansen mellom alle orkestrets grupper. Blant solistene er
det grunn til spesielt å fremheve Tone Kvam Thorsens varme, vibrerende alt og
Ronnie Johansens mektige bass, men vi merket oss også et finstemt samspill
mellom alle fire solister i de store blow-outs.
Konserten var ferdig allerede klokken tre. Men allikevel var
det ikke riktig noen grunn til å gå videre med resten av søndagens program.
Mozart vant. Igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar