Verk av Dowland, Bach, Villa-Lobos m.fl.
Göran Söllscher, gitar
Logen
Göran Söllscher på Bergensbesøk med sterke tolkninger av Dowland og Bach
Hvis renessansemusikken har en sviske, må det vist være
«Lachrymae», John Dowlands flotte lutt-fantasi over diktet «Flow my teares». Vi
har hørt stykket mange ganger før. Men aldri slik den store, svenske
gitarmesteren Göran Söllscher spilte det på søndagens konsert i Logen: så tyst,
så stille, så frysende fortapt. På en av Georg Bolins altgitarer som med sin
mørke, kjølige klang passet perfekt til Dowlands melankoli.
Det ble mer musikk på altgitar, mer musikk fra Dowlands
forunderlige univers: «Jarlen av Derbys Gaillard» spilt sirlig, nesten dekadent
med langt uttrukne forsiringer som på et cembalo. Og så en lett
temperaturstigning og en robust versjon av «Dronning Elizabeths Gaillard».
Og så var det gamle fader Bach: den fjerde cellosuite i
Söllschers eget arrangement, i en kjølig, behersket fortolkning med diskre
utnyttelse av altgitarens fem ekstra, dype strenger.
Etter pausen kom så den vanlige gitaren i sentrum, først i
arrangementer av tre Beatles-låter fra Abbey Road-platen. Deretter et moderne
japansk variasjonsstykke av Yuquijiro Yocoh. Og til slutt fem virtuose
preludier av brasilianske Villa-Lobos. Det hele spilt med imponerende teknikk,
et sant festfyrverkeri av musikalske effekter og artikulasjonsmåter.
Söllscher hadde, som man ser, lagt et program som gikk
direkte fra renessanse og barokk til det 20. århundret. Kanskje var det
tilfeldig at han sprang over gitarens klassisk-romantiske gullalder. Men på et
vis virket dette spranget konsekvent nok, musikalsk sett. For Söllscher er
tydeligvis en kunstner som satser mer på det kontrollerte, det nøkternt
gjennomartikulerte enn på den store gestus, det store uttrykket. Og det var
kanskje også derfor hans delikate fortolkninger av låtene fra Abbey Road – den
mest viltvoksende og opulente av alle Beatles plater – ikke virket helt
overbevisende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar