Viser innlegg med etiketten Ketil Bjørnstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ketil Bjørnstad. Vis alle innlegg

Bjørnstads musikk

Bergens Tidende, 29.05.2012


Ketil Bjørnstad
Vinding’s Music
ECM

Sprikende konsertprogram, formløse improvisasjoner


Altmuligmannen Ketil Bjørnstad er plateaktuell med en dobbelt-cd på ECM. Den ene platen er et live-opptak fra en NRK-konsert i 2009 da Bjørnstad feiret avslutningen av romantrilogien Til Musikken, Elven og Damen i Dalen. Musikken er utdrag av ulike verk med tilknytning til romanenes hovedperson, pianisten Aksel Vinding. På den andre cd’en improviserer Bjørnstad på et Bechstein-flygel i Pettersens Kolonial Lydstudio på Hønefoss. Det er gode folk med på NRK-opptaket – pianistene Gunilla Süssmann og Jie Zhang og Kringkastingsorkesteret under ledelse av Christian Eggen som også spiller klaver. Men det som spilles, er løsrevne satser fra diverse konserter og sonater pluss et par enkeltstående klaverstykker – Mozart, Rachmaninov, Chopin, Debussy, Ravel om hverandre. Som konsertprogram og plateutgivelse blir dette for sprikende. Soloimprovisasjonene fra desember 2009 er i kjent Bjørnstad-stil: frittvoksende, formløse, ubesluttsomme. Kanskje Vinding’s Music kan fungere som suvenir for folk som har lest Bjørnstad tre romaner. For oss andre blir dette en utgivelse som trolig kommer til å samle støv på reolen.

Hvalsang

Bergens Tidende, 26.05.2010


Ketil Bjørnstad: «Hvalenes Sang»
Grappa

Slapp framføring av Bjørnstads tonesettinger


«Hvalenes Sang» er skrevet av Ketil Bjørnstad til Vestfold Festspillene i anledning 200-årsjubileet for Svend Foyn, hvalfangeren som oppfant granatharpunen og la grunnen for den industrielle nedslaktningen av hvalene. Bjørnstad  kaller verket et oratorium, men det er i realiteten en serie tonesettinger av dikt og filosofiske tekster – framført av blant andre Bel Cantos Anneli Drecker og Sjøbodkoret dirigert av Olav Næss. Det var sikkert fint å være til stede ved urframføringen i Oseberg Kulturhus siste år. Men det spørs om de medvirkende er tjent med at liveopptaket fra begivenheten nå foreligger på plate. Bjørnstads tonesettinger er melodisk enkle, på grensen til det monotone – det er nå så. Men i tillegg er framføringen ualminnelig slapp, med tung, slepende rytmegruppe, rutinepregete gitarsoloer av Bjørn Charles Dreyer pluss meget ujevne korinnsatser. Eneste lyspunkt:  Det svenske cellofantomet Svante Henryson hvis soloer er så svulstige at det nesten er camp.

Store pretensjoner

Bergens Tidende, 21.05.2008


The Light
Ketil Bjørnstad, Randi Steene og Lars Anders Tomter
ECM

Klisjeer fra et halvt århundres middelklasse-visepop


Det er ikke noe i veien med pretensjonene. Eller selvfølelsen. Ketil Bjørnstad sitter ved flygelet, alvorlig, med dype pannerynker. Randi Steene, vår verdensberømte mezzo, synger alvorlige tekster av den engelske renessansedikteren John Donne – og av Bjørnstad selv, min santen. Lars Anders Tomter, vår verdensberømte bratsjist, akkompagnerer henne med dype, alvorlige melodilinjer. Man forstår at dette skal være stor, alvorlig kunst. Dessverre er resultatet helt usedvanlig banalt. Bjørnstad har skrevet femten slepende, monotone montasjer av klisjeer fra et halvt århundres middelklasse-visepop. Randi Steene som sliter med å dempe sin store operastemme ned til dette nivået, høres ut som Birgitte Grimstad på en dårlig dag. Og Lars Anders Tomter, stakkar, har nesten ingenting å spille på, bare Bjørnstads melodier og et par forknytte andrestemmer. Terningkast to for John Donnes dikt i tekstheftet. Og for Jan Erik Kongshaugs lyd.