Gripende og vakker

Bergens Tidende, 26.03.2014

Wagner: Parsifal

Blu-ray

Sony Classical

Nyoppsetting av Wagners Parsifal på Metropolitan

Verten som introduserer liveopptaket av Wagners Parsifal fra nyoppsettingen på Metropolitan i 2013, forteller først litt om regissøren François Girards tolkning og tilføyer så: «Men en ting er sikkert: Wagners musikk til Parsifal er overveldende gripende og vakker». Og da er vi diskret blitt forberedt på at regi og musikk ikke er helt samstemt her.

Wagners høystemte fortelling om de kyske gralsridderne og deres kamp mot den onde, sanselige verden er i denne versjonen henlagt til et goldt, mørkt postapokalyptisk landskap. Girard er god til å manøvrere store grupper rundt i dette rommet. Men i øvrig er regien hans nok så vanvittig, med freudianske overfortolkninger og absurde sceniske påfunn over en lav sko. At sangerne gjennomfører hele andre akt stående i blod til anklene, er bare ett eksempel.

Sangerne selv er det derimot ikke noe å si på. «Gutten er vakker» – sier trollmannen Klingsor om Parsifal. Og Jonas Kaufmann som synger Parsifal, ser ikke bare vakker ut, han har en vakker stemme som kler rollen. Han er først avdempet og tilbakeholdende og folder seg så ut som overbevisende heltetenor i de avgjørende scenene da Parsifal bryter Klingsors trolldom og da han helbreder Amfortas, gralsriddernes sårede, lidende konge.

René Pape behersker scenen med naturlig autoritet i rollen som den gamle gralsridder Gurnemanz; Katarina Dalayman synger den fortapte Kundrys parti med moden sensualitet. Og forestillingens vokale høydepunkt er den svenske barytonen Peter Mattei som åpner smertefulle dybder i rollen som Amfortas.

I orkestergraven står dirigenten Daniele Gatti og får The Metropolitan Opera Orchestra til skape lange, langsomme bølger av lengsel og håp. Jo da, Wagners musikk til Parsifal er overveldende gripende og vakker.

Hviskninger og rop

Bergens Tidende, 12.03.2014

Schubert: Winterreise

Jonas Kaufmann

Helmut Deutsch

Sony

Schuberts vandringsmann som heltetenor

Jonas Kaufmann er barytonen som i sin tid sang seg opp i tenorregisteret og som i dag ferdes hjemmevant i både italienske og tyske operaer. Underveis har han også vært innom lied-repertoaret. For fire år siden spilte han inn Schuberts Die schöne Müllerin sammen med den gode pianisten Helmut Deutsch. Nå tar det samme paret opp den andre store Schubert-syklusen, Winterreise.

Winterreise synges vanligvis av barytoner, men er – som Die schöne Müllerin – opprinelig skrevet for tenor. Så Kaufmanns mørke, barytonaktige stemme burde egentlig passe ganske godt til oppgaven. Og det starter da også fint og stille med «Gute Nacht» der Kaufmann fremstiller Schuberts vandringsmann med en stemme som er blendet helt ned, noen ganger nesten som hvisking. Så følger «Gefrorne Tranen» -- der Kaufmann åpner stemmen mot slutten og setter voldsom kraft på i høyden. Også i de neste sangene blir det veksling mellom hviskninger og rop. Og når vi kommer frem til «Auf dem Flusse», den sjuende av samlingens 24 sanger, er berg-og-dal-banemønsteret etter hvert helt klart: Kaufmann erstatter teksttolkning med skift i dynamikk. Han saumfarer sangene for dramatiske muligheter. Hver gang det er antydning til emosjonell spenning i teksten, åpner han stemmen sin og smeller til. Og hvis melodien til og med går opp i høyden, brøler han så rutene klirrer.

Bevares, det er mange gode steder underveis, steder der Kaufmann former og fargelegger Schuberts melodilinjer med varme, mørke nyanser. Men det vi hører det meste av tiden, er en operasanger som har vanskelig ved å omstille seg til lied-formatet og som i stedet trekker Schuberts ensomme vandringsmann inn på den store scenen og får ham til å høres ut som en wagnersk heltetenor.

Kongelige øyeblikk

Bergens Tidende, 17.09.2013

Jonas Kaufmann

The Verdi Album

Sony Classical

Komplekse farger og tragiske helter

Stjernetenoren Jonas Kaufmann har skrevet kontrakt med Sony, en begivenhet som feires med denne platen der vi hører ham synge kjente Verdi-arier akkompagnert av Orchestra dell'Opera di Parma under ledelse av Pier Giorgio Morandi. At Sony markedsfører Kaufmann som «tenorenes konge», vil trolig støte noen. For egentlig er han jo en baryton som temmelig sent sang seg opp i det høye registeret. Vi merker det i platens første nummer, svisken «La donna e mobile» fra Rigoletto, der stemmen hans er mørk, ru og uten den varme stråleglansen vi forbinder med Pavarotti og de andre gamle tenorene. Til gjengjeld har denne stemmen en fargemessig kompleksitet som kommer godt med når Kaufmann skal gestalte Verdis problematiske og tragiske helter i arier fra Don Carlos, Il Trovatore, Otello osv. Og han har en formidabel teknikk som setter ham i stand til å løse mange av de høydeproblemene andre tenorer sliter med hos Verdi. «Tenorenes konge» er kanskje å ta litt vel hardt i. Men det er i alle fall mange kongelige øyeblikk på denne platen.

Opera mot alle odds

Bergens Tidende, 05.03.2013

Wagner: Die Walküre

Valery Gergiev

Mariinsky Orchestra

Mariinsky

Spennende ny innspilling av Wagners Ring

Det er blitt dyrt å lage opera. Da EMI utga Wagners «Tristan og Isolde» i 2005, spådde kritikerne at dette ville bli den siste store studioinnspillingen. De fikk rett. Stort sett. Men så, mot alle odds, går Valery Gergiev og Mariinsky-orkesteret plutselig i gang med å innspille hele Wagners Ring i Skt. Petersburg. Og første sending, «Die Walküre», har flere av tidens aller største Wagnersangere i hovedrollene: Jonas Kaufmann som Siegmund, Anja Kampe som Sieglinde, René Pape som Wotan, Nina Stemme som Brünhilde – pluss gode russiske krefter i de mindre rollene. Det økonomiske grunnlaget har den japanske mesenen Yoko Ceschina skapt. Om hennes donasjon også gir kunstnerisk uttelling, gjenstår å se. Men allerede en første, hastig gjennomlytting av de fire timene av Walküre forteller at her er det mye å glede seg over og glede seg til – Nina Stemmes skarpe, skinnende sopran i samspill med Papes varme bass, Kaufmanns gylne, barytonaktige tenor. Og mye mer. En utgivelse det skal bli spennende å følge.

Fra bygg og anleggsbransjen

Bergens Tidende, 19.05.2010

Wagner: Lohengrin

Jonas Kaufmann, Anja Harteros

Kent Nagano, dirigent

Bayerisches Staatsorchester

Decca

Gode sangere og tullet regi

Elsa går omkring i overall; Lohengrin opptrer i grilldress. Hun er i gang med å bygge nytt hus; han kommer tilfeldigvis forbi med en svane under armen og tilbyr å hjelpe henne med sementblanderen. Ikke at han egentlig trengte gjøre det. Hun har om lag femti håndverkere i full sving på byggeplassen. Men så var det alle nazibrunskjortene som av og til kommer og forstyrrer arbeidet ... Vel, vel. Den engelske regissøren Richard Jones har skapt et absurd univers som ikke har mye med Wagners «Lohengrin» å gjøre. Men klarer man å se bort fra alle de stedene der regien hans kolliderer med teksten, er det mye fint å hente på dette opptaket fra München siste år. Sopranen Anja Harteros imponerer som en statelig Elsa med både stor stemmeprakt og scenisk utstråling. Og Jonas Kaufmann ser som vanlig godt ut og synger Lohengrin med rå intensitet og varme i den barytonaktige stemmen.

For tidlig

Bergens Tidende, 23.09.2009

Sehnsucht

Jonas Kaufmann, tenor

Claudio Abbado med Mahler Chamber Orchestra

Decca

Stemme med svakhetstegn

«Jeg føler at min stemme trives best i det italienske repertoaret for tiden», sa Jonas Kaufmann nylig i et intervju. Marketingsfolkene føler ikke det. De føler at hans store, tyske publikum må ha en tysk visittkortplate. Nettopp nå. Og da blir det slik – med arier i spennet fra Tryllefløyten til Parsifal. Det spørs om dette er så lurt. For de svakhetstegnene som allerede kunne merkes siste år på hans første visittkortplate, Romantic Arias, blir tydeligere nå når det er krevende Wagner-arier på programmet. Hans uttrykksvilje er stor, men stemmen bærer ikke helt frem. Den har fremdeles barytonklang og virker presset når han går opp i tenorregistret – og man hører alle skjøtene underveis. Det er mange fine steder på platen, blant annet en arie fra Fidelio hvor man også kan nyte Claudio Abbados suverene akkompagnement. Men konklusjonen blir likevel at selv om Kaufmann nettopp er fylt 40, er det for tidlig for ham å gå inn i dette repertoaret. Man frykter hvordan det kommer til å gå med denne stemmen i årene som kommer.

Overdådig

Bergens Tidende, 18.03.2009

Puccini: Madama Butterfly

EMI

Formidabel Madama Butterfly med Angela Gheorghiu

Nettopp som alle trodde at de store selskapene var ferdige med å innspille operaer i studio, vender EMI sterkt tilbake med denne overdådige Madama Butterfly – der Angela Gheorghiu demonstrerer hvorfor mange mener hun fremdeles er tidens førende dramatiske sopran i det italienske repertoaret. I første akt understreker hun Butterflys ungdommelige naivitet med diskrete midler – for så å folde stemmen fullt ut i de store, tragiske partiene i andre akt. Den nye tenorstjernen Jonas Kaufmann er derimot ikke noe innlysende valg som skurken Pinkerton. Han virker ikke helt bekvem, verken i rollen eller i genren, og generelt sett ville hans mørke, barytonaktige stemme trolig passe betydelig bedre i en Wagner-opera enn her. Men slike problemer glemmer man fort underveis – for Antonio Pappano og musikerne fra Accademia Nazionale di Santa Cecilia spiller skarpt og klart og får Puccinis partitur til å klinge mer energisk og elektrisk enn man noensinne har hørt det før. En formidabel orkesterprestasjon. Som er hele platen verdt.

Kanskje en vinner

Bergens Tidende, 06.02.2008

Romantic Arias

Jonas Kaufmann, tenor

Marco Armiliato, dirigent

Prague Philharmonic Orchestra

Decca

Decca lanserer en ny tenor

Ung og mørk, rufsete hår, drømmende øyne. Jo da, den tyske tenoren Jonas Kaufmann er hot. Noe Decca bruker for alt det er verd på coveret og i tekstheftet til hans debutalbum «Romantic Arias». Heldigvis kan han faktisk også synge. Og ifølge de internasjonale anmeldelsene kan han i tillegg agere naturlig på en operascene.

På platen synger han en rekke kjente arier fra det italienske, franske og tyske repertoaret – sikkert og myndig, med en stemme som virker mørkere og mer moden enn alderen umiddelbart tilsier. Han har av og til en tendens til å lukke klangen på uventede steder, men det kan endre seg etter hvert. Han synger flott i de italienske sviskene, men er spesielt god i det tyske repertoaret – og gir en overbevisende, svulmende versjon av «Morgenlich leuchtend» fra Mestersangerne. Man aner en ny, stor heltetenor på vei frem. Kanskje vi har en vinner her?