Viser innlegg med etiketten Marco Armiliato. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Marco Armiliato. Vis alle innlegg

Sannhet

Bergens Tidende, 21.10.2009


Verismo
Renée Fleming
Marco Armiliato, dirigent
Coro e Orchestra Sinfonica di Milano, Giuseppe Verdi
Decca

En vellykket arieplate


Her er en arieplate som kan få selv den mest innbitte motstander av genren til å overgi seg. Så er da dette heller ikke en av de vanlige sviskesamlingene, men en tematisk sammenhengende plate med den formidable sopranen Renée Fleming i sentrum. Tittelen «Verismo» peker mot den naturalistiske strømningen i italiensk kunst i tiårene omkring 1900 da man satset på «sanne» fremstillinger av livet blant fattige bønder og arbeidere. Men i praksis tøyer Fleming begrepet «verisme» ganske langt – slik at platen som helhet heller blir et bilde av den unge generasjonen av komponister som brøt med Verdi-tradisjonen rundt 1900. Puccini, Mascagni, Catalani, Leoncavallo og flere andre er representert på platen, ikke med utdrag fra deres mest kjente verk, men med arier som absolutt fortjener å bli hørt igjen. De fleste varer bare 3-4 minutter, men når Fleming synger dem med sin særlige kombinasjon av distanse og nærhet, åpner hun en verden av bunnløs sorg og rasende lidenskaper.

Kanskje en vinner

Bergens Tidende, 06.02.2008


Romantic Arias
Jonas Kaufmann, tenor
Marco Armiliato, dirigent
Prague Philharmonic Orchestra
Decca

Decca lanserer en ny tenor


Ung og mørk, rufsete hår, drømmende øyne. Jo da, den tyske tenoren Jonas Kaufmann er hot. Noe Decca bruker for alt det er verd på coveret og i tekstheftet til hans debutalbum «Romantic Arias». Heldigvis kan han faktisk også synge. Og ifølge de internasjonale anmeldelsene kan han i tillegg agere naturlig på en operascene.

På platen synger han en rekke kjente arier fra det italienske, franske og tyske repertoaret – sikkert og myndig, med en stemme som virker mørkere og mer moden enn alderen umiddelbart tilsier. Han har av og til en tendens til å lukke klangen på uventede steder, men det kan endre seg etter hvert. Han synger flott i de italienske sviskene, men er spesielt god i det tyske repertoaret – og gir en overbevisende, svulmende versjon av «Morgenlich leuchtend» fra Mestersangerne. Man aner en ny, stor heltetenor på vei frem. Kanskje vi har en vinner her?