Slitemerker

Bergens Tidende, 05.05.2010

Leoncavallo: I Medici

Plácido Domingo, Carlos Alvarez

Alberto Veronesi, dirigent

Orchestra e Coro del Maggio Musicale Fiorentino

Deutsche Grammophon

«I Medici» i første plateinnspilling noensinne

En gang på 1870-tallet besluttet Wagner-entusiasten Ruggero Leoncavallo å skape en italiensk pendant til «Ringen», en sammenhengende trilogi av operaer med emner fra den italienske renessansen. Han kalte prosjektet «Crepusculum» med referanse til Wagners «Götterdämmerung». Men klarte bare å fullføre den første operaen, «I Medici». Den har aldri vært innspilt på plate. Men her  kommer den altså, heftig sponset  av store italienske firmaer, i en flott versjon med verismoeksperten Alberto Veronesi som dirigent for et sterkt florentinsk orkester. Pluss mange solide sangere. Hovedrollen som Giuliani Medici synges av Placido Domingo. Stemmen hans har fremdeles kraft og uttrykk, men den begynner å få en litt bjeffende klang og det er tydelige slitemerker i det høye registret. Han burde kanskje gi seg nå av hensyn til ettermælet?

Sannhet

Bergens Tidende, 21.10.2009

Verismo

Renée Fleming

Marco Armiliato, dirigent

Coro e Orchestra Sinfonica di Milano, Giuseppe Verdi

Decca

En vellykket arieplate

Her er en arieplate som kan få selv den mest innbitte motstander av genren til å overgi seg. Så er da dette heller ikke en av de vanlige sviskesamlingene, men en tematisk sammenhengende plate med den formidable sopranen Renée Fleming i sentrum. Tittelen «Verismo» peker mot den naturalistiske strømningen i italiensk kunst i tiårene omkring 1900 da man satset på «sanne» fremstillinger av livet blant fattige bønder og arbeidere. Men i praksis tøyer Fleming begrepet «verisme» ganske langt – slik at platen som helhet heller blir et bilde av den unge generasjonen av komponister som brøt med Verdi-tradisjonen rundt 1900. Puccini, Mascagni, Catalani, Leoncavallo og flere andre er representert på platen, ikke med utdrag fra deres mest kjente verk, men med arier som absolutt fortjener å bli hørt igjen. De fleste varer bare 3-4 minutter, men når Fleming synger dem med sin særlige kombinasjon av distanse og nærhet, åpner hun en verden av bunnløs sorg og rasende lidenskaper.

Høydeskrekk

Bergens Tidende, 29.11.2006

Leoncavallo: Pagliacci

med Andrea Bocelli (Canio) og Ana María Martínez (Nedda)

Orchestra e Coro del Teatro Massimo Bellini di Catania

Steven Mercurio, dirigent

Decca

Et gjenhør med Andrea Bocelli i rollen som operasanger

Ørten hundre anmeldere har allerede sagt det: Andrea Bocelli har en myk, varm stemme som passer glimrende til den lettere delen av bel canto-repertoaret – men han er ikke operasanger. På denne innspilningen av Leoncavallos «Pagliacci» merker man at han har jobbet med teknikken, men allerede i den første store arien, «Un tal gioco», melder de gamle problemene seg. Han har simpelthen ikke hva som kreves for å klare de store utblåsningene i toppen. Resten av tiden sitter man da og venter og gruer seg for de stedene der melodiene uunngåelig klatrer oppover og stemmen hans uunngåelig blir skjærende og stangende. Det er synd. For det er ellers mye godt å si om denne platen. Steven Mercurio og Bellini-orkestret gir en robust tolkning av partituret, og den unge sopranen Ana María Martínez er en glimrende Nedda som man gjerne skulle hørt i en annen sammenheng.