Ett problem, to løsninger

Bergens Tidende, 28.04.2010

Polyphonic Dialogues

Joachim Kwetzinsky, klaver

2L

Svært vellykket plate med musikk av Sjostakovitsj og Sjtjedrin

Bach skrev et preludium og en fuga i hver av dur- og molltonartene. Resultatet ble Das wohltemperierte Klavier, klavermusikkens Gamle Testamente. Sjostakovitsj prøvde samme oppskrift i 1950. Og også han skapte stor musikk – selv om prosjektet på dette tidspunktet egentlig var blitt umulig fordi de gamle toneartene hadde mistet sin bindende kraft. I 1970 kom så Rodion Sjtjedrin med en løsning der Bachs sentraleuropeiske kontrapunktikk spilles ut mot andre musikktradisjoner og så å si oppløses fra innsiden. På den nye platen fra 2L presenterer den unge talentfulle pianisten Joachim Kwetzinsky de to siste stadiene i denne historien ved å la Sjostakovitsj og Sjtjedrins komposisjoner gå i dialog med hverandre. Han har fin sans for de veldig ulike temperamentene som er på spill. Hans Sjostakovitsj er tørr og streng, hans Sjtjedrin løssluppet karnevalesk. Og musikken strømmer hele tiden fritt og uanstrengt. Dette er en svært vellykket plate.

Høytid

Bergens Tidende, 28.04.2010

Johann Sebastian Bach:

Clavierübung III

Kåre Nordstoga, orgel

Lawo

Oppsummering av en epokes musikalske viten

Det er et kvart årtusen siden Bach døde. Men han er like aktuell for det. Det var Bach som etablerte den europeiske musikkens veinett; det var Bach som formulerte de oppgavene alle store komponister kom til å beskjeftige seg med i de følgende århundrene. Hans «wohltemperierte Klavier» ble klavermusikkens Gamle Testamente. Hans Clavierübung III ble noe tilsvarende for orgelmusikken – en oppsummering av en hel epokes erfaringer om kontrapunktisk musikk og om hvordan man formidler den via et av musikkhistoriens mest overveldende instrumenter. På den nye platen går Kåre Nordstoga i nærkamp med dette fryktinngytende verket. Han sitter ved Schnitgerorgelet i St.  Michaelis domkirke i den nederlandske byen Zwolle og forvandler med suveren musikalitet orgelmusikkens gamle testamente til stor, nåtidig kunst. Dette er en plate som maner til høytid. En plate med stor klang og høy himmel.

Rått og flott

Bergens Tidende, 28.04.2010

Ole Bull: Fiolinkonserter

Annar Follesø, fiolin

Ole Kristian Ruud, dirigent

Kringkastingsorkesteret

2L

Tre platepremierer med musikk av Ole Bull

På coveret står Friedrichs vandringsmann og stirrer enda en gang fortapt utover tåkehavet. Et eiendommelig bilde å velge til en plate med musikk av Ole Bull – som jo ikke akkurat var kjent som noe innadvendt menneske, Det er da heller ikke verken tåkeskyer eller grublende melankoli å høre på platen. Til gjengjeld er det tre spretne platepremierer: To fiolinkonserter og en spansk fantasi. Dette er underholdningsmusikk beregnet til å blende 1800-tallets publikum og skape tumulter i konsertsalene, tre lappetepper av smektende melodier, virtuose effekter og billige poenger, fremført med humør og entusiasme av Kringkastingsorkesteret under Ole Kristian Ruud. I rollen som Ole Bull hører vi en sporty og spenstig Annar Follesø som av og til spiller seg helt ut til kanten av sine tekniske ressurser. Det er rått. Det er flott. Og i tillegg får vi «Sæterjentens søndag» og to andre nasjonale svisker.

Lavmælt

Bergens Tidende, 21.04.2010

Henri Dutilleux: D'ombre et de silence

Robert Levin, klaver

ECM New Series

Fransk modernisme mellom fritonale og atonale strømninger

Det er opplest og vedtatt at Olivier Messiaen og Pierre Boulez er de store skikkelsene i fransk musikalsk modernisme. Men egentlig er det jo en tredjemann: Henri Dutilleux – som vi kanskje glemmer fordi han ikke har et så markant program som de to andre. Musikken hans er lavmælt. Og i stadig endring. Han slettet alle verk fra før 1946, og han blir aldri ferdig med å korrigere dem som er igjen. På den nye ECM-platen spiller hans venn, den amerikanske pianisten og tidligmusikkeksperten Robert Levin, en rekke av hans klaverkomposisjoner. Det er en god introduksjon til et særegent musikalsk univers i skjæringspunktet mellom fritonale og atonale strømninger, et sted der europeisk modernisme møter ulike typer rytmisk populærmusikk. Og når man tror at platen er slutt, kommer det – etter en lang pause – seks små stykker sjarmerende bruksmusikk skrevet til diverse radioutsendelser av samme Dutilleux som i tjue år var musikksjef i fransk radio.

Musikkhistoriske dokumenter

Bergens Tidende, 21.04.2010

Johan Halvorsen: Orchestral Works

Marianne Thorsen, fiolin

Neeme Järvi, dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester

Chandos

BFO plateaktuell med orkestermusikk av Johan Halvorsen

Da Norsk Musikkhistorie utkom i 1999, lå det i hvert av bindene to cd’er med musikkeksempler – de fleste hentet fra gamle NRK-opptak ispedd kutt fra glemte LP’er utgitt av Norsk Komponistforening.

Hva om man skulle gjenutgi de fem bindene i dag? Da ville man kunne vise til et langt større utvalg av innspillinger på det vanlige platemarkedet. For cd-revolusjonen har nådd norsk musikkhistorie og spesielt årtiene rundt forrige århundreskifte. Grieg har selvsagt alltid vært representert i platebutikkene. Men de siste årene er det kommet en flom av cd’er med musikk av komponistkollegaer fra samme periode: Sinding, Svendsen, Valen, Alnæs og de siste månedene Ole Olsen, Arvid Kleven og Hjalmar Borgstrøm.

Det fortsetter. For her kommer nå første bind av en serie med Johan Halvorsens orkesterverk innspilt på engelske Chandos av Bergen Filharmoniske Orkester under ledelse av Neeme Järvi.

At det er bergenserne som spiller på platen, er ikke mer en rett og rimelig. For det var i Bergen at Halvorsen slo igjennom som komponist. Kort tid etter ansettelsen som musikksjef på den Nasjonale scene i 1893, skrev han  «Bojarenes inntogsmarsj» som ble et internasjonalt hit – og som eldre generasjoner ennå husker fra Ønskekonserten på NRK. Og det var som kjent også Halvorsen som skrev «Bergensiana» – variasjonene over den nystemte som visst fremdeles framføres når Festspillene starter.

Bojarene er med på platen. Men resten av musikken stammer fra Halvorsens tid som komponerende kapellmester ved Nationaltheatret i Kristiania. Han kunne skrive i tidens stil, og var leveringsdyktig i de fleste genrer. Høydepunktet på platen er en suite med frisk scenemusikk til Holbergs Mascarade. Det er også en smektende «Andante Religioso» og et arrangement av Ole Bulls «La Mélancholie» med henholdsvis Marianne Thorsen og Melina Mandozzi som fiolinsolist. Hans symfoni nr. 1 fra 1923, det mest ambisiøse verket på platen, demonstrerer derimot hans begrensninger: Her er det mye godt håndverk, men heller ikke mer – en litt trett komposisjon skrevet i en tradisjon som var avgått ved døden femti år tidligere.

Det er fint at enda et stykke norsk musikkhistorie nå er skikkelig dokumentert i en flott, velopplagt tolkning av BFO. På den andre siden ville man gjerne ha hørt bergenserne og Neeme Järvi prøve krefter med et litt mer interessant repertoar.