En annerledes Grieg

Bergens Tidende, 24.11.2010

Chasing the Butterfly

Sigurd Slåttebrekk, klaver

Edvard Grieg, klaver

Mikhail Jurovskij, dirigent

Oslo Filharmoniske Orkester

Simax

Sigurd Slåttebrekk presenterer sitt musikkhistoriske Grieg-prosjekt

I 1903 innspilte Grieg ni klaverstykker for et plateselskap i Paris. På spillelisten var Sommerfugl, Bryllupsdag på Troldhaugen og andre populære Lyriske Stykker, men også smakebiter av klaversonaten i e-moll. Ingen av opptakene varte mer enn tre minutter, og på de eksemplarene som har overlevd, kjemper musikken seg fram gjennom et grått teppe av knitrende overflatestøy. Likevel, disse ni gamle opptakene er det nærmeste vi kommer pianisten Grieg.

Sigurd Slåttebrekk har med utgangspunkt i Paris-opptakene forsøkt å gjenskape Griegs spillestil og – i et videre perspektiv – dannet seg et inntrykk av hvordan de store, romantiske pianistene spilte. Resultatet hører vi på Simax-utgivelsen Chasing the Butterfly.

Det er snakk om en dobbelt-cd. Den ene av platene er en gjenutgivelse av Slåttebrekks tolkning fra 2005 av a-moll konserten med Oslo-filharmonikerne og Mikhail Jurovskij. Den andre gir en pedagogisk innføring i det musikkhistoriske prosjektet. Her hører vi både Griegs ni Paris-opptak og Slåttebrekks moderne kopier innspilt på Griegs Steinway i stuen på Troldhaugen. Og for å demonstrere hvor nøyaktig Slåttebrekk rammer fraseringen på de gamle platene, presenterer han og produsenten Tony Harrison i tillegg en utgave av Til våren der stykker av den moderne kopien og Griegs egen versjon er montert etter hverandre. På platen hører vi også Slåttebrekks versjoner av klaversonaten i e-moll og selve prøvesteinen – Balladen i g-moll.

For musikkhistorikere er dette selvsagt et interessant eksperiment. Men også for andre lyttere, skulle jeg tro. I starten høres Slåttebrekks tolkning kanskje noe fremmed ut, litt for tynn og sart og med litt for tydelige rubato-passasjer. Men man venner seg ganske rask til stilen og hører da en annerledes Grieg. Det er noe spent, noe nesten nervøst over fraseringen, ikke mye vekt på de store linjene, men en konsentrasjon om musikalske effekter her og nå. Først og fremst er det en letthet og frihet, en friskhet i tolkningene – selv i de mørkeste delene av Balladen.

Et – kanskje uventet – resultat av Slåttebrekks arbeid er at de gamle opptakene med Grieg etter en stund begynner å klinge annerledes. Det eksentriske og foreldete preget forsvinner. Under støyen ligger det frisk musikk og venter.

Drama i Grieghallen

Bergens Tidende, 10.12.2004

Verk av Mozart og Verdi

Gro Sandvik, fløyte

Stephane Astier, harpe

Nina Pavlovski, sopran; Liliana Nikiteanu, alt; Vsevolod Grivnov, tenor;

Alexander Teliga, bass

Bergen Filharmoniske Kor

Bergen Filharmoniske Orkester

Dirigent: Mikhail Jurovskij

Grieghallen

Gro Sandviks avskjedskonsert. Stor fremførelse av Verdis Requiem

Skal man dømme etter torsdagskonserten, er det ingen grunn til å frykte at Gro Sandvik skal bli en stille, fredelig pensjonist. For hun hadde valgt å spille en av den unge Mozarts mest ungdommelige komposisjoner da hun tok avskjed med BFO og sitt store publikum. Mozarts fløyte- og harpekonsert (K299) er et elegant stykke kammermusikalsk rokokko, et verk skrevet for å underholde og sjarmere. Og nettopp slik ble det spilt av Sandvik og hendes solistpartner, harpenisten Stephane Astier – med høyt humør, musikalsk overskudd og boblende energi. At det måtte skiftes streng på harpen midt i andresatsen, ga fremførelsen litt ekstra drama.

Drama var det også i kveldens hovedverk, Verdis Messa da Requiem. Like siden den første fremførelsen har de lærde kranglet om dette rekviem. Den store dirigenten Hans von Bülow kalte det for en «opera i kirkegevanter». Og visst er det et merkelig verk. Men da Michail Jurowski og BFO og Bergen Filharmoniske Orkester og studenter fra Griegakademiet og fire spennende solister slapp alle hestekreftene løs i Grieghallen, ble det med en gang mindre interessant å katalogisere Verdis messe. For her var det den rå musikalske kraften og de dramatiske følelsesuttrykkene som talte.

Solistkvartetten var ganske visst temmelig uensartet. Men med Nina Pavlovski ekspressive sopran i toppen og Alexander Teliga vibrerende, «russiske» bass i bunnen, med Vsevolod Grivnov dramatiske heltetenor og med Liliana Nikiteanus solide alt som rettesnor, ble det hele tiden satt trumf på musikken. Også det store koret hadde mange gode innsatser underveis, spesielt i de store utladningene. I de svakere partiene merket man at herrestemmerne fremdeles har en jobb å gjøre.

Gråstein - og gull

Bergens Tidende, 25.01.2003

Verk av Hindemith, Mozart og Stravinskij

Elena Bashkirova, klaver

Dirigent: Mikhail Jurovskij

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

BFO med flott fremføring av Stravinskijs Petrusjka

Man skjønte jo hvor Mikhail Jurovskij ville hen da han satte BFO i gang med Paul Hindemiths Symfoniske Metamorfoser. Dette skulle være frodig og humoristisk, dette skulle være en festlig åpning på torsdagskonserten. Men det går ikke an å gjøre gull av gråstein. Gode intensjoner og energisk orkesterinnsats kunne ikke skjule at Metamorfosene er en svært uinspirert komposisjon fra den svakeste perioden i Hindemith karriere, et av de verkene der klisjemøllen hans går på tomgang, og der det som skulle vært lett og muntert blir klosset og plumpt.

Da var det annerledes stemning i salen etter pausen. Stravinskijs musikk til balletten Petrusjka er snart 100 år gammel, men virket i Jurovskij og BFO’s spenstige tolkning så ny og frisk som om den var skrevet i går. Her manglet det ingenting. Alt hva man forbinder med den unge, elegante Stravinskij, var på plass: de skarpe kantene, den rytmiske kompleksiteten, de delikate fargeskiftene – og alt ble fremført med ironisk distanse og imponerende teknisk kontroll av et orkester som tydeligvis følte seg vel til rette. Både med musikken og dirigenten.

Kveldens solist var pianisten Elena Bashkirova som før pausen gav en stillferdig, lyrisk orientert, men noe anonym tolkning av Mozarts klaverkonsert nr. 27.