En annerledes Grieg

Bergens Tidende, 24.11.2010

Chasing the Butterfly

Sigurd Slåttebrekk, klaver

Edvard Grieg, klaver

Mikhail Jurovskij, dirigent

Oslo Filharmoniske Orkester

Simax

Sigurd Slåttebrekk presenterer sitt musikkhistoriske Grieg-prosjekt

I 1903 innspilte Grieg ni klaverstykker for et plateselskap i Paris. På spillelisten var Sommerfugl, Bryllupsdag på Troldhaugen og andre populære Lyriske Stykker, men også smakebiter av klaversonaten i e-moll. Ingen av opptakene varte mer enn tre minutter, og på de eksemplarene som har overlevd, kjemper musikken seg fram gjennom et grått teppe av knitrende overflatestøy. Likevel, disse ni gamle opptakene er det nærmeste vi kommer pianisten Grieg.

Sigurd Slåttebrekk har med utgangspunkt i Paris-opptakene forsøkt å gjenskape Griegs spillestil og – i et videre perspektiv – dannet seg et inntrykk av hvordan de store, romantiske pianistene spilte. Resultatet hører vi på Simax-utgivelsen Chasing the Butterfly.

Det er snakk om en dobbelt-cd. Den ene av platene er en gjenutgivelse av Slåttebrekks tolkning fra 2005 av a-moll konserten med Oslo-filharmonikerne og Mikhail Jurovskij. Den andre gir en pedagogisk innføring i det musikkhistoriske prosjektet. Her hører vi både Griegs ni Paris-opptak og Slåttebrekks moderne kopier innspilt på Griegs Steinway i stuen på Troldhaugen. Og for å demonstrere hvor nøyaktig Slåttebrekk rammer fraseringen på de gamle platene, presenterer han og produsenten Tony Harrison i tillegg en utgave av Til våren der stykker av den moderne kopien og Griegs egen versjon er montert etter hverandre. På platen hører vi også Slåttebrekks versjoner av klaversonaten i e-moll og selve prøvesteinen – Balladen i g-moll.

For musikkhistorikere er dette selvsagt et interessant eksperiment. Men også for andre lyttere, skulle jeg tro. I starten høres Slåttebrekks tolkning kanskje noe fremmed ut, litt for tynn og sart og med litt for tydelige rubato-passasjer. Men man venner seg ganske rask til stilen og hører da en annerledes Grieg. Det er noe spent, noe nesten nervøst over fraseringen, ikke mye vekt på de store linjene, men en konsentrasjon om musikalske effekter her og nå. Først og fremst er det en letthet og frihet, en friskhet i tolkningene – selv i de mørkeste delene av Balladen.

Et – kanskje uventet – resultat av Slåttebrekks arbeid er at de gamle opptakene med Grieg etter en stund begynner å klinge annerledes. Det eksentriske og foreldete preget forsvinner. Under støyen ligger det frisk musikk og venter.