Bergens
Tidende, 17.11.2010
Schubert:
Klaververker 1822-1828
Alfred Brendel,
klaver
Decca
En boks med Schuberts klavermusikk full av gjenhør og store opplevelser
I dag er Schubert
sene klaververker en selvsagt del av den musikalske kanon. Slik var det ikke
alltid. For et halvt århundre siden hørte man dem sjeldent i konsertsalene. På
platemarkedet var de stort sett fraværende. Det var opplest og vedtatt at de
var for lange, for improviserende, for ustrukturerte.
Alfred Brendel har
en betydelig del av æren for at denne oppfattelsen i dag virker nærmest komisk,
i alle fall helt foreldet. Det var flere andre store pianister som tok
Schuberts musikk på programmet i løpet av 1970-åra. Men det var spesielt
Brendels innspillinger i 1974 som åpnet feltet og satte standarden for hvordan
denne delen av Schuberts musikalske univers burde tolkes.
Han hvilte ikke på
laurbærene. Da cd-formatet ble introdusert, gikk Brendel i platestudiet igjen
og innspilte det hele enda gang over elleve måneder i 1987-88. Det er disse
siste innspillingene som Decca nå har samlet og utgitt i en boks med sju cd-er.
Wanderer-fantasien, Moments Musicaux, de åtte Impromptus, de sju sonatene,
Reliquie-fragmentet – de er der alle sammen, alle de sene klaververkene. En
boks full av gjenhør og store opplevelser.
Det er fremadrettet
musikk vi hører på disse platene. Brendel trekker Schubert ut av den stramme
klassisismen, ut av Beethovens skygge, og følger ham inn i romantikken. Han
spiller fritt og levende, er åpen for alle Schuberts plutselige brudd og omslag
og er samtidig villig til å gå sine egne veier, følge egne innfall og
assosiasjoner i møtet med notene. Det er en moden, erfaren pianist som spiller,
en pianist som tydeligvis kjenner denne musikken ut og inn – og likevel er det
noe friskt, spontant over tolkningene, en lekende, rytmisk elastisitet i de
raske satsene og et ekspansivt, improviserende foredrag i de langsomme.
I dag er plater med
Schuberts klavermusikk ikke lenger en sjeldenhet. Det er hard konkurranse på
feltet. Pollini, Lupu, Schiff, Uchida – alle de store pianistene vært der og
presentert sine tolkninger. Og i mange tilfeller er disse tolkningene vel så
interessante som Brendels. De åpner opp for andre sider av Schubert, andre
muligheter, andre perspektiver. Men likevel: Som samlet innsats er disse tjue
år gamle opptakene med Brendel fremdeles uten konkurranse. En gavepakke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar