Fremadskridende omskrivning

Musikkommentar, Bergens Tidende, 17.11.2010

Glenn Gould innspilte Bachs Goldberg-variasjoner for Columbia i 1955. Platen gjorde ham til internasjonal superstar og satte en ny standard for hvordan Bach skulle spilles. Det er fremdeles en god plate. Og den er fremdeles i salg – ikke den opprinnelige LP’en, men cd-versjonen. Eller rettere cd-versjonene. For det er etter hvert ganske mange av dem.

Sony som slukte Columbia en gang i tiden, har utgitt de fleste av de om lag 50 ulike versjoner som er på markedet. Men i de siste årene har de fått konkurranse. I 2005 fylte den opprinnelige innspillingen 50 år, og dermed var den ikke lenger beskyttet av europeisk copyright. Sony eier fremdeles de gamle mastertapes. Men har du et godt eksemplar av den gamle LP’en, kan ingen forhindre deg i å overføre den til cd og utgi den. Og i 2007 kom da Naxos Historical med sin utgave av Goulds Goldberg-variasjoner.

Med slike utgaver starter en ny fase i platebransjens historie. Naxos Historical og andre tilsvarende selskaper beveger seg langsomt fremover i landskapet og høster de gamle platene i takt med at de opprinnelige rettighetene opphører. Lydtekniske trollmenn digitaliserer platene, renser opptakene for støy og korrigerer de ørsmå fluktuasjoner i tonehøyde som var vanlig på eldre innspillinger – med det bakvendte resultatet at de moderne kopiene ikke bare klinger bedre enn plater basert på gamle, slitte mastertapes, men at de også har bedre klang enn den de historiske originalene hadde da de i sin tid var nye.

Det er selvsagt mange problemer forbundet med en slik fremadskridende omskrivning av klanghistorien. Men det skal i det minste bli spennende å følge hva som skjer på dette feltet. Foreløpig er det dog mest utsikt til at det ikke skjer noe som helst: De fleste av de nye-gamle platene kan ikke kjøpes i USA der man har strengere copyrightlovgivning enn i Europa. Og i Europa presser de store plateselskapene på for å få utvidet copyright-grensen til 75 år eller mer. Deres hensikt er selvsagt ikke å forsvare den klassiske musikken mot anakronistiske inngrep. De fleste av de platene som Naxos Historical og andre tilsvarende selskaper digitaliserer, er – bortsett fra særtilfeller som Goulds Goldberg – for lengst fjernet fra markedet, og de opprinnelige selskapene har ingen interesse i dem og ingen interesse i å gjenutgi dem. Bekymringen gjelder noe annet, en annen slags musikk: Om tre år opphører copyrighten på de første Beatles-platene. Og om fire år kommer turen til Rolling Stones.