I musikkens sprekker

Bergens Tidende, 24.09.2005

Verk av Dvorák, Tveitt og Brahms

Solist: Stephane Astier, harpe

Dirigent: Juanjo Mena

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Torsdagskonsert med Geir Tveitts egensindige harpekonsert og en konsekvent tolkning av Brahms’ tredje symfoni

Det er kanskje ikke mye «ekte», «autentisk» slavisk folketone i Antonín Dvoráks Slaviske Danser. Men det er i det minste fyrig rytmikk, smektende melodier og mye smertefull melankoli. Og når Bergen Filharmoniske Orkester kaster seg inn i denne gamle, effektive underholdningsmusikken – med den baskiske dirigenten Juanjo Mena dansende på podiet – da må man bare overgi seg. Bedre kan denne turistversjon av «det slaviske» neppe spilles.

Solisten har ikke noe enkelt jobb i Geir Tveitts harpekonsert nr. 2. Her er det ingen vakre melodier, ingen innsmigrende klanger å briljere med. Her er først og fremst stridende og sprikende musikalske tendenser – med den lydsvake harpen i konstant kamp med en tett, robust orkestersats der dype messing- og treblåsere dominerer. Men kanskje er det nettopp dette sammenstøtet som har fascinert Tveitt og som gjør konserten til et spennende stykke musikk. 

BFOs flinke harpist Stephane Astier gjorde en kjempeinnsats i denne egensindige og gjenstridige musikken. Slik hun og BFO spilte verket skjønte man at dette er en konsert der det meste skjer i musikkens sprekker – i de korte øyeblikkene når den massive orkesterklangen dempes og man plutselig hører harpens eteriske lyd som en erindring om noe annet, en annen tid, en annen verden.

Etter pausen var det Brahms og den tredje symfonien i en fin tolkning av BFO og ikke minst av kveldens dirigent Juanjo Mena. Hans versjon av symfonien var kanskje langsommere og også noe tyngre enn vi er vant til, men den var konsekvent: I hver eneste sats fant han det helt rette tempoet som fikk musikken til å åpne seg og som skapte sammenhenger på tvers av de mange temposkiftene.

Drama i Grieghallen

Bergens Tidende, 10.12.2004

Verk av Mozart og Verdi

Gro Sandvik, fløyte

Stephane Astier, harpe

Nina Pavlovski, sopran; Liliana Nikiteanu, alt; Vsevolod Grivnov, tenor;

Alexander Teliga, bass

Bergen Filharmoniske Kor

Bergen Filharmoniske Orkester

Dirigent: Mikhail Jurovskij

Grieghallen

Gro Sandviks avskjedskonsert. Stor fremførelse av Verdis Requiem

Skal man dømme etter torsdagskonserten, er det ingen grunn til å frykte at Gro Sandvik skal bli en stille, fredelig pensjonist. For hun hadde valgt å spille en av den unge Mozarts mest ungdommelige komposisjoner da hun tok avskjed med BFO og sitt store publikum. Mozarts fløyte- og harpekonsert (K299) er et elegant stykke kammermusikalsk rokokko, et verk skrevet for å underholde og sjarmere. Og nettopp slik ble det spilt av Sandvik og hendes solistpartner, harpenisten Stephane Astier – med høyt humør, musikalsk overskudd og boblende energi. At det måtte skiftes streng på harpen midt i andresatsen, ga fremførelsen litt ekstra drama.

Drama var det også i kveldens hovedverk, Verdis Messa da Requiem. Like siden den første fremførelsen har de lærde kranglet om dette rekviem. Den store dirigenten Hans von Bülow kalte det for en «opera i kirkegevanter». Og visst er det et merkelig verk. Men da Michail Jurowski og BFO og Bergen Filharmoniske Orkester og studenter fra Griegakademiet og fire spennende solister slapp alle hestekreftene løs i Grieghallen, ble det med en gang mindre interessant å katalogisere Verdis messe. For her var det den rå musikalske kraften og de dramatiske følelsesuttrykkene som talte.

Solistkvartetten var ganske visst temmelig uensartet. Men med Nina Pavlovski ekspressive sopran i toppen og Alexander Teliga vibrerende, «russiske» bass i bunnen, med Vsevolod Grivnov dramatiske heltetenor og med Liliana Nikiteanus solide alt som rettesnor, ble det hele tiden satt trumf på musikken. Også det store koret hadde mange gode innsatser underveis, spesielt i de store utladningene. I de svakere partiene merket man at herrestemmerne fremdeles har en jobb å gjøre.