Sakral musikkdramatikk

Bergens Tidende, 15.12.2012

Hector Berlioz:  L’enfance du Christ

Jun Märkl, dirigent

Bergen Filharmoniske Kor og Orkester

Griegakademiets prosjektkor

Grieghallen

BFO avslutter musikkåret 2012 med dramatisk korverk av Hector Berlioz

Det er ikke noe rundt Berlioz-år i år. Likevel har 2012 vært kraftig preget av musikken hans. I alle fall i Bergen. Årets Festspill sluttet med en storslått versjon av Fausts fordømmelse fra 1847. Og på torsdag satte BFO punktum for musikkåret 2012 med å oppføre hans andre dramatiske korverk, L’enfance du Christ – Jesu barndom – skrevet i årene 1850-54.

Berlioz kalte Fausts fordømmelse for en «dramatisk legende», mens Jesu barndom ble til en «sakral trilogi». Begge verkene er stort anlagte musikkdramaer som fortelles av solister og kor, men de er vanskelige å plassere i de vanlige kategoriene. De er mellomting, verk i grenselandet mellom oratorium og opera.

I Jesu barndom er det en forteller på scenen og historien avvikles i en serie stiliserte tablåer der vi først hører om Herodes og hans marerittsdrømmer og etterpå følger den hellige familie på flukten til Egypt.  Berlioz hadde presise forestillinger om hvordan denne historien skulle fremstilles på scenen – med korets herrer og damer plassert mot hverandre i hver side av rommet og åtte damer skjult bak scenen.  De som hadde tilrettelagt BFOs fremførelse på torsdag, hadde valgt å se bort fra disse anvisningene. Det betydde at fremførelsen umiddelbart trakk mer mot oratorium enn mot opera. Likevel ble det dramatikk nok, dramatikk fremstilt med musikalske midler av fem gode solister, av BFO dirigert av tyske Jun Märkl og – ikke minst – av koret som kvelden igjennom sang med fyldig, egal klang.

Det hadde vært to avbud blant solistene på grunn av sykdom. Den unge nederlandske mezzosopranen Cécile van de Sant som var trådt til med kort varsel, sang Marias parti, undrende og sødmefylt, og fikk god støtte av sin landsmann, barytonen Henk Neven, i rollen som den alvorlige, beskyttende Joseph. Engelske Matthew Best var også kommet til Bergen med kort varsel. Etter sigende slet han selv med sykdom, men det virket nå ikke så. Han sang rollen som den paranoiske kong Herodes med kraftig, rungende bass og uttrykksfull understreking av partiets mørke, gale aspekter. I tillegg hørte vi hans basskollega Knut Skram i forskjellige mindre roller.

Fortelleren står i historiens sentrum. Det er ham som forklarer og fortolker hendelsene. På torsdag var han også verkets ubestridte musikalske sentrum – suverent sunget av engelske Mark Padmore med lys, overjordisk vakker stemme oppe i tenorenes aller øverste register. 

Mot slutten av handlingen, da Maria og Joseph har fått husly hos ismaelittene, blir de feiret med et stykke festlig musikk for to fløyter og harpe. I Grieghallen på torsdag ble denne trioen spilt så flott at publikum brøt inn med spontan applaus. Det viste seg å være et lurt trekk – for de tre musikerne ble glemt i postyret under fremkallelsene etter konserten.

Trassig musikk

Bergens Tidende, 14.01.2006

Verk av Strauss, Ravel og Debussy

Pascal Rogé, klaver. 

Dirigent: Jun Märkl.

Bergen Filharmoniske Orkester..

Grieghallen

Pascal Rogé i fornem tolkning av Ravels venstrehåndskonsert

Historien er velkjent, men like sterk og imponerende for det: Pianisten Paul Wittgenstein mistet høyre arm i første verdenskrig, men nektet heroisk og trassig å oppgi musikken og skapte seg etter hvert en posisjon som klavervirtuos. Han fremførte egne transkripsjoner av kjente klaverstykker, og han bestilte verk hos samtidens førende komponister. Det mest berømte av bestillingsverkene er Maurice Ravels «Konsert for venstre hånd», et kort, krevende og ekspressivt stykke musikk skrevet uten hensyn til Wittgensteins handikap.

«I et verk som dette er det viktig at klaverstemmen er like kompleks som hvis den var skrevet for begge hender», sa Ravel. I pianisten Pacal Rogés fornemme tolkning av konserten sammen med BFO torsdag kveld sto verket frem med al den kompleksitet og virtuositet som Ravel kunne ønsket seg. Og samtidig fikk Rogé også markert med subtile midler at Ravel med denne musikken har forsøkt det umulige, at venstrehåndskonserten er et gjenstridig, trassig verk som nettopp fungerer i kraft av motsetningene mellom det komplekse materialet og de fysiske begrensningene som er lagt på fremførelsen. Etter Ravel ble det stormende bifall og til slutt som ekstranummer en vakker, melankolsk tolkning av Erik Saties femte Gnossienne. 

Kveldens dirigent, tyske Jun Märkl, er et nytt navn i Bergen. Han presenterte seg innledningsvis med Richard Strauss’ «Till Eulenspiegel» i en flott, fargestrålende tolkning som demonstrerte både sans for musikkens store, bærende strukturer og evne til å få frem det helt eksakte uttrykket i de ørsmå detaljene. Inntrykket av at vi her har å gjøre med en skarpskodd, teknisk orientert dirigent som er i stand til å finne gode løsninger på de fleste problemene, ble bekreftet etter pausen med klare og finpussete tolkninger av Claude Debussys «Printemps» og «Iberia». Jun Märkl er en dirigent vi gjerne vil møte igjen i Bergen.