Magi, eventyr og dramatikk

Bergens Tidende, 18.01.2020

Verk av Beethoven og Bruckner

Elisabeth Leonskaja, piano

Thomas Dausgaard, dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Bergen Filharmoniske Orkester feirer Beethovens 250-års jubileum

Det var magi i luften torsdag kveld da Bergen Filharmoniske Orkester startet den store feiringen av Beethovens 250-års jubileum.

På dirigentkrakken sto danske Thomas Dausgaard, ved flygelet satt russisk-østerrikske Elisabeth Leonskaja, og på programmet sto den tredje klaverkonserten – det verket der Beethoven for første gang løfter sjangeren «klaverkonsert» ut av Wiens intime salonger og gir den de helt store, symfoniske dimensjoner.

Og hvis du lurte på hvorfor musikkjournalistene alltid snakker om den «legendariske» pianisten Leonskaja, ja, da fikk du svaret med en gang da hun gjorde sin entre efter orkestrets innledning: tre stigende skala-løp og en første utforsking av hovedtemaet – spilt majestetisk, kraftfull, dramatisk.

Her – og gjennom alle verkets tre satser – demonstrerte Leonskaja nettopp de kvalitetene vi forbinder med den «legendariske» russiske klavertradisjonen: Formidabel teknikk, klarhet, overblikk – og i tillegg en fysisk, sanselig forming og fremstilling av det musikalske stoffet. Den Beethoven vi hører når Leonskaja spiller, er en sterk, muskuløs, blodrik skikkelse.

Etterpå ble det applaus og utallige fremkallelser. Og til sist kom da Leonskaja inn igjen, satte seg til flygelet og spilte en forrykende tredje sats fra «Der Sturm», Beethovens klaversonate nr. 17.

Gjennom hele klaverkonserten formidlet Thomas Dausgaard oppmerksomt og lydhørt mellom Leonskaja og BFO – som for anledningen var redusert til det lille wienerklassiske formatet.

Etter pausen var scenegulvet fylt helt opp, alle strykeseksjonene var utvidet, det var fem horn og en hel rekke ekstra messingblåsere. For nå gjaldt det Anton Bruckner, hans fjerde symfoni.  

Da Dausgaard var i Bergen i 2017, dirigerte han BFO i et tilsvarende program: en klaverkonsert av Beethoven etterfulgt av en Bruckner-symfoni. Den gang var det som om Beethovens gjennomsiktige orkesterklang påvirket hans Bruckner-tolkning og ga klangbildet en nesten kammermusikalsk karakter.

Slik var det ikke torsdag kveld. Her var det virkelig snakk om to musikalske verdener med store avstander imellom. Bruckner-klangen var massiv – med svulmende linjer i strykerne, med massive utblåsninger i horn og messing og med buldrende pauker.

Symfonien kalles «Den romantiske» – fordi Bruckner i sin tid konstruerte den over en slags program som beskriver soloppgang i en middelalderby, ryttere som drar på jakt, hornsignaler, fuglekvitter og så videre.

Dausgaard er en fremragende dirigent i et slikt materiale. Han viser frem musikkens underliggende struktur, han anskueliggjør drivkreftene i verket og han får frem den helt rette balansen mellom orkestrets ulike seksjoner.

Torsdag kveld skapte han sammen med orkesterets musikere en lang, spenningsfylt fortelling, et storslått, romantisk eventyr.

De beste dagene som sanger

Bergens Tidende, 09.04.2008

Sehnsucht

Matthias Goerne: Schubert Edition, vol. 1

Elisabeth Leonskaja, klaver

harmonia mundi

Løfterik åpning på et Schubert-prosjekt det skal bli spennende å følge

«Jeg ville finne en bedre måte å bruke mine beste dager som sanger», sa Matthias Görne for nylig i et intervju. Den store, tyske barytonen er nettopp fylt 40. Og har lenge vært frustrert over de prosjektene plateselskapet Decca har tilbudt ham. Nå har han tatt saken i egen hånd. Og da måtte det naturligvis bli Schubert-lieder, ikke bare en enkelt plate, men en hel serie – som plateselskapet harmonia mundi har påtatt seg å utgi. 

Görne har valgt ut 240 av Schuberts om lag 800 lieder. De tre store sangsyklusene skal med, men resten av de elleve platene vil bli organisert slik Görne har gjort det på konserter de senere årene der programmene har vært sammensatt av sanger med felles stemning eller tema. Første utgivelse i serien er en slik stemningsmessig organisert plate. Under overskriften «Sehnsucht» – lengsel – tar Görne og den glimrende russiske pianisten Elisabeth Leonskaja oss på reise gjennom femten sjeldent innspilte sanger, femten erkeromantiske landskaper preget av mørk melankoli og bleke håp.

De fleste av sangene viser Schubert fra en mer dramatisk side enn vi er vant til. Mange av dem er ganske lange, oppbygget som store fortellinger med brå stemningsskift og med slyngete melodilinjer som går på tvers av tekstenes strofestruktur. Dette er et materiale som passer perfekt til Görne. Stemmemessig er han bedre enn noensinne. Klangen er mørk og fyldig i dybden, og han kan, uten problemer, svinge seg opp i høyden, langt høyere enn det er vanlig for denne typen baryton. Han synger hele tiden inn til kjernen i melodilinjen og klarer på forunderlig vis å markere hvordan en enkelt tone plutselig endrer karakter og musikalsk betydning når Schubert slår til med sine overraskende harmoniskift i klaversatsen.

Men en vakker stemme er ikke nok i dette repertoaret. Det som gjør Görne til tidens ledende forvalter av den tyske liedtradisjonen, er hans tekstfortolkning. Han har levd med disse tekstene. Han forstår dem til bunns. Og er i stand til å fremvise sin forståelse på en naturlig, gjennommusikalsk måte.

Et løfterik åpning på et Schubert-prosjekt som det skal bli spennende å følge.