Christian Eggen, klaver
Troldsalen
Tankevekkende konsert med årets festspillmusiker
Omdreiningstallet er høyt hos årets festspillmusiker.
Christian Eggen er i aktivitet, alltid i gang med nye planer, nye prosjekt. En
tusenkunstner som tilsynelatende har talent og krefter nok til ti liv. Han
spiller klaver, han komponerer, han dirigerer. Snakketøyet hans er også i
orden. Og når han snakker, lærer man noe, for han er i tillegg en engasjert
pedagog.
Det merket vi i Troldsalen hvor han startet Bergensoppholdet
med å tale om den utøvende kunstnerens forhold til verket. Det ble til
halvannen times intens forelesning om viktige musikalske spørsmål, og vel å
merke en riktig forelesning med manuskript, flippover og det hele.
Den rette fortolkningen finnes ikke, sa han; det er absurd å
tro det. Hvoretter han, meget fiffig og pedagogisk, dementerte seg selv. Eller
i det minste demonstrerte at det er noen tolkninger som er klart bedre, klart
«riktigere» enn andre. Hvor fort skal man spille en masurka av Chopin, en
halling av Grieg? Hvor skal aksentene ligge i et intermezzo av Brahms? Svarene
finner man i historien, i tradisjonen, i notene. Hvis man leser kildene
oppmerksomt, og, først og fremst, hvis man lytter til musikkens egen fortelling
og til kroppens reaksjoner på denne fortellingen – da er det mye som faller på
plass, og mange tolkninger som faller på egen urimelighet.
Det ble en fin, tankevekkende forelesning med mange
anekdoter og mange musikalske eksempler, bruddstykker, smakebiter. Men også en
forelesning hvor det var plass til å argumentere og folde synspunkter ut i
lengre forløp, i klare, ettertenksomme tolkninger av Bachs engelske suite i a-moll, av Brahms'
Intermezzo opus 117:2, av Mozarts Rondo K 511. Og det var jo faktisk derfor vi
egentlig var kommet til Troldhaugen: for å høre bra musikk spilt av en bra
pianist. Som i tillegg er en bra pedagog.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar