Goethe forklart for barn

Bergens Tidende Morgen, 29.05.1999

Goethe-lieder av Schubert og Wolf

Wolfgang Holzmair, baryton

Russel Ryan

Logen

Teknisk perfekt, men problematisk Lied-kveld i Logen

Schubert er velkjent terreng for østerrikske Wolfgang Holzmair. Det er snart 15 år siden han spilte inn "Die schöne Müllerin". Siden er det blitt til mye Schubert, bl.a. plateversjoner av "Svanesangene" og av "Winterreise". Også Hugo Wolfs store sangbok har han vært borte i, bl.a. i Goethe-sangene. Og det var nettopp Goethe, både Schuberts og Wolfs Goethe, det handlet om i Logen på torsdag.

Hørt live, sammen med den profesjonelle, diskrete akkompagnatøren Russel Ryan, bekrefter Holzmair inntrykket fra platene. Her er en flott, velpleiet lyrisk baryton, en stemme som klinger uanstrengt og sikkert i hele registret, fra en meget høy topp til en solid bunn. Han behersker også hele det dynamiske registret, fra det mest innsmigrende piano til det kraftigste forte. Hans frasering er feilfri. Han har et fløyelsaktig legato og et tiltalende, rask vibrato av en type man hører sjeldent i våre dager. Hans tekstuttale er perfekt.

Min sjel, hva vil du mer? Vel, faktisk en hel del mer! For eksempel kunne man nettopp ønske seg litt «sjel» - hvis det ennå er lov å bruke dette besværlige ordet. For uansett alle Holzmairs mange fortjenester, så manglet denne kvelden det aller viktigste: dybde, ro og – tør man si det? – musikalitet.

Det ble en merkelig bokstavelig og merkelig teatralsk fremførelse, en tolkning full av pedagogiske pekefingre, en slags Schubert og Wolf forklart for barn. Hver tekstlinje, hver musikalsk frase, hvert bidige poeng ble understreket, vist frem, markert så selv de teiteste elevene bakerst i klassen kunne følge med. Alt var minutiøst innstudert og ble avlevert mekanisk, nesten søvngjengeraktig pedantisk. Og tross den demonstrative, pedagogiske fremførelsen satt man likevel igjen med en rar fornemmelse av at Holzmair egentlig slet ikke kommuniserte med oss i salen, men nærmest sang innad, mot seg selv. Som når en flink elev memorerer lektien uten egentlig å forstå innholdet.

Alt i alt en ganske merkelig Lied-kveld. Og kanskje det beste beviset på at teknisk perfeksjon er bra å ha, men i kunstens verden er det vanligvis helt andre ting som teller.