Egenrådig og overraskende

Bergens Tidende, 28.01.2009

Carl Nielsen: Complete Piano Works

Christina Bjørkøe, klaver

cpo

Imponerende pianistisk bedrift. Ny innspilling av Carl Nielsens samlede klaververker

Interessen for Carl Nielsens musikk har gått i bølger. Han døde i 1931, og siden har det vært perioder da han var nærmest glemt og da det var umulig å oppdrive verkene hans på plate. Det egentlige internasjonale gjennombruddet kom først da Leonard Bernstein en gang på 1960-tallet innspilte de seks symfoniene og to av konsertene.

I utlandet er Nielsen fremdeles mest kjent som symfoniker. Men han komponerte også i mange andre formater. Den nye, tekstkritiske utgaven av notene fyller 32 bind, og om lag halvdelen består av operaer, teatermusikk, kammermusikk, klavermusikk og sanger. For tiden er unge danske musikere i gang med å innspille kammermusikken for plateselskapet dacapo. De første utgivelsene har fått begeistrede anmeldelser og store oppslag i internasjonale aviser og tidskrifter. Kanskje er det tid for enda et Nielsen-gjennombrudd?

Også den unge, danske pianisten Christina Bjørkøe har vært i platestudiet for å spille Nielsen. Resultatet er blitt en dobbelt-cd med de samlede klaververkene utgitt av det tyske plateselskapet cpo – et velkomment tilskudd til Nielsen-diskografien og en overbevisende demonstrasjon av hvor original musikken hans var. Og fremdeles er.

Kanskje er det svake ekkoer av klassiske forgjengere i tidlige verker som «Fem klaverstykker» (1890) og «Symfonisk Suite» (1892), men allerede her og i hele den videre produksjonen – fra de store variasjonsverkene «Chaconne» (1916) og «Tema og variasjoner» (1917) frem til «Klavermusik for Små og Store» (1931) – er det først og fremst Nielsen man hører, en egensindig komponist som går mot strømmen, mot alle dominerende tendenser i samtidens internasjonale musikkliv. Han lar ubekymret sine melodier vokse og forgrene seg i skeive, kantede linjer. Og han understøtter dem med uortodoks, overraskende harmonikk uten smålig hensyn til hva som er god akademisk latin i samtiden. Musikken hans likner ikke noe annet fra første halvdel av 1900-tallet. Og det er slående hvor frisk, energisk og uspolert den fremdeles klinger på 2000-tallet.

Christina Bjørkøe demonstrerer dette – og mer. Mens danske pianister vanligvis spiller denne musikken tørt og saklig, med metronomaktig presisjon, velger hun å vektlegge musikkens pianistiske kvaliteter og får frem overraskende nye sider av Nielsen. Selvsagt er det humor og fremdrift i tolkningen hennes, men det er også varme, melankoli, poesi og uskyld. En imponerende pianistisk bedrift!

Ekkoer

Bergens Tidende, 28.01.2009

Salonen

Yefim Bronfman, klaver

Esa-Pekka Salonen, dirigent

Los Angeles Philharmonic Orchestra

Deutsche Grammophon

Nye komposisjoner fra Esa-Pekka Salonen

Da finske Esa-Pekka Salonen fikk den krevende stillingen som sjefsdirigent for Los Angeles Philharmonic Orchestra i 1992, trodde alle han måtte slutte som komponist. Men han har faktisk klart å opprettholde en beskjeden produksjon i alle årene. I 2000 hadde han permisjon fra orkestret, og siden er det kommet ganske mange nye komposisjoner. Tre av dem er med på denne platen der han selv dirigerer orkestret sitt. Tonespråket er fritonalt men med ekkoer fra mange forskjellige modernistiske tradisjoner. Platen starter med Helix (2005), en liten, støyende musikalsk knallperle som visst egentlig er tenkt som et ekstranummer. Det viktigste verket på platen er klaverkonserten fra 2007, en gnistrende komposisjon, stappfull av musikalsk stoff og overraskende vendinger, virtuost skrevet og virtuost spilt av Yefim Bronfman som også fremfører den fargesprakende Dichotomie for soloklaver (2000).  

På tradisjonens grunn

Bergens Tidende, 21.01.2009

Mendelssohn

Anne-Sophie Mutter

Kurt Masur, dirigent

Gewandhausorchester Leipzig

Deutsche Grammophon

Flott, feiende tolkning av Mendelsohns fiolinkonsert

På coveret står Anne-Sophie Mutter i turkis kjole i et pink landskap og minner om noe fra My little Pony. Anledningen er at Felix Mendelsohn har 200-års jubileum i år – en begivenhet Deutsche Gramophon feirer ved å spille ut sitt sterkeste fiolinkort. Bare ett år etter at de ga ut fiolinkonserten med Daniel Hope som solist, kommer denne nye versjonen med Mutter og Gewandhausorkestret i et liveopptak fra 2008. I tillegg rommer platen liveopptak av Mutter sammen med cellisten Lynn Harrell og André Previn på klaver i Mendelsohns klavertrio (op. 49) og sammen med Previn i en upublisert fiolinsonate. Da unge Janine Jansen spilte inn fiolinkonserten med Gewandhausorkestret i 2007, klang den høyspent og fremadrettet. I Daniel Hopes versjon på DG var den nesten fargeløs. Hos Mutter er vi tilbake på tradisjonens solide grunn: Tolkningen er flott, feiende, nærmest triumferende – og erkeromantisk. Kammermusikken er en mer blandet opplevelse, preget av ujevnt samspill og en tydelig uengasjert Previn.

En grunnplan

Bergens Tidende, 21.01.2009

Grieg Trio

Tchaikovsky, Smetana, Grieg

Simax

Levende, entusiastiske tolkninger

De har spilt sammen i over tjue år. De har innspilt store deler av den sentrale klavertrio-litteraturen. Men selv om de kaller seg Grieg Trio, har de aldri innspilt noe av Grieg. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor – Grieg skrev faktisk aldri en skikkelig klavertrio, det ble bare til en enkelt sats, en andante con moto i c-moll, som i tillegg først ble oppdaget og utgitt etter hans død. Grieg Trio har av og til brukt den som åpningsnummer på konserter. Men nå har de da endelig fått innspilt den på plate. Det er tydelige, griegske momenter i satsen, og tolkningen er både levende og entusiastisk. Men hovedinntrykket er likevel at dette er tørr, litt akademisk musikk, grunnplanen til en bygning som aldri ble reist. Da er det mer saft og kraft i de to andre verkene på platene: Først en lydhørt, samstemt tolkning av Smetanas klavertrio, op. 15. Og til slutt Tsjaikovskijs store klavertrio, op. 50 – der spesielt pianisten Vebjørn Anvik imponerer i midtsatsen hvor mange av variasjonsstykkene er skrevet som klaversolo med diskret strykerakkompagnement.

For viderekomne

Bergens Tidende, 14.01.2009

Recuerdos de Tárrega

Anders Clemens Øien, gitar

Nordic Sound

Ny plate fra gitaristen Anders Clemens Øien

Det høres så enkelt og liketil ut, nesten som en folkesang. Men – som alle ambisiøse amatørgitarister vet av bitter erfaring – ingenting er enkelt og liketil i Francisco Tárregas berømte gitarkomposisjon «Recuerdos de la Alhambra»: Melodien spilles med en sverm av anstrengende tremoloer i høyre hånd, mens venstre hånd må bøyes og brekkes hvis det skal bli flyt og sammenheng i musikken. Dette er ikke noe for amatører, det er et stykke for viderekomne, for en profesjonell, internasjonalt prisbelønnet gitarist som norske Anders Clemens Øien. Han spiller Alhambra på sin nye plate og har i tillegg tatt med femten andre av Tárregas komposisjoner. Øien har en upåklagelig teknikk som setter ham i stand til å klare alle Tárregas finurlige utfordringer. Det er klart artikulert linjespill og fin fargelegging i alle de seksten sjarmerende gitarminiatyrene. Men det er også noe visst tørt og bokstavelig over tolkningene – som om Øien ennå er for bundet av de tekniske kravene og ikke kan, eller ikke tør, slippe seg helt løs og få musikken til å sveve.

Drømmer i eksil

Bergens Tidende, 14.01.2009

The Exile of Dreams

Vangelis Katsoulis

Blue Note

Svulmende musikk med få lyspunkter

De har vært ute på plate før, den greske keyboardisten Vangelis Katsoulis og hans internasjonale gruppe med Bendik Hofseth på sax, Arild Andersen på bass, italienske Paolo Fresu på trompet og amerikanske Paul Wertico på trommer. Nå er de utkommet på Blue Note – noe som en gang ville ha vært selve ridderslaget, beviset på at de var rykket opp i jazzens førstedivisjon. Men slik er det jo ikke mer. Det er etter hvert mange år siden at Blue Note begynte å utgi musikk i grenselandet mellom jazz og populærmusikk. Og «The Exile of Dreams» er nettopp en plate som passer perfekt til denne profilen. For Katsoulis skriver enkle låter basert på enkle akkordrekker. Og sammen med gruppen skaper han et opulent klangbilde med svulmende synth-akkorder, livlig perkusjon og Arild Andersens stødige bass i bunnen. Bendik Hofseth svever over vannene og blåser lange sax-linjer med en del større patos enn det spinkle materialet egentlig kan tåle. Eneste lyspunkt er Paolo Fresu. Hver gang han kommer til, blir det plutselig energi og intensitet i gruppen. Musikken løfter seg. For en stund.

Stiløvelser

Bergens Tidende, 14.01.2009

Bibelske Bilder

Bergen Domkantori og The Raschèr Saxophone Quartet

Magnar Mangersnes, dirigent

Bergen Digital

Sammensatt korplate

Den tyske 1800-tallskomponisten Joseph C. Rheinberger var en produktiv herre. Han skrev i alle formater og endte med å ha en verkliste på om lag 200 numre. Men i dag er det stort sett ingen som husker ham. At det ble slik, forstår man godt når man hører denne platen der Bergen Domkantori presenterer en av hans messer og en samling latinske hymner. Fremførelsen er upåklagelig, nettopp så upåklagelig som vi forventer det når Domkantoriet synger og Magnar Mangersnes dirigerer. Her er fyldig, homogen korklang, presis intonasjon og klar frasering. Verkene selv er derimot helt intetsigende – en serie akademiske stiløvelser, skrevet med et visst håndlag, men uten kraft og spenst. Da er det noe større utfordringer i det verket som avslutter platen. I utgangspunktet er Ketil Hvoslefs «Bibelske Bilder» en fritonal kortsats med innslag av ulike vokaleffekter. I tillegg akkompagneres koret av en saksofonkvartett, og denne uvanlige kombinasjonen gir Hvoslef anledning til å eksperimentere og skape interessante klangkontraster.