Egenrådig og overraskende

Bergens Tidende, 28.01.2009

Carl Nielsen: Complete Piano Works

Christina Bjørkøe, klaver

cpo

Imponerende pianistisk bedrift. Ny innspilling av Carl Nielsens samlede klaververker

Interessen for Carl Nielsens musikk har gått i bølger. Han døde i 1931, og siden har det vært perioder da han var nærmest glemt og da det var umulig å oppdrive verkene hans på plate. Det egentlige internasjonale gjennombruddet kom først da Leonard Bernstein en gang på 1960-tallet innspilte de seks symfoniene og to av konsertene.

I utlandet er Nielsen fremdeles mest kjent som symfoniker. Men han komponerte også i mange andre formater. Den nye, tekstkritiske utgaven av notene fyller 32 bind, og om lag halvdelen består av operaer, teatermusikk, kammermusikk, klavermusikk og sanger. For tiden er unge danske musikere i gang med å innspille kammermusikken for plateselskapet dacapo. De første utgivelsene har fått begeistrede anmeldelser og store oppslag i internasjonale aviser og tidskrifter. Kanskje er det tid for enda et Nielsen-gjennombrudd?

Også den unge, danske pianisten Christina Bjørkøe har vært i platestudiet for å spille Nielsen. Resultatet er blitt en dobbelt-cd med de samlede klaververkene utgitt av det tyske plateselskapet cpo – et velkomment tilskudd til Nielsen-diskografien og en overbevisende demonstrasjon av hvor original musikken hans var. Og fremdeles er.

Kanskje er det svake ekkoer av klassiske forgjengere i tidlige verker som «Fem klaverstykker» (1890) og «Symfonisk Suite» (1892), men allerede her og i hele den videre produksjonen – fra de store variasjonsverkene «Chaconne» (1916) og «Tema og variasjoner» (1917) frem til «Klavermusik for Små og Store» (1931) – er det først og fremst Nielsen man hører, en egensindig komponist som går mot strømmen, mot alle dominerende tendenser i samtidens internasjonale musikkliv. Han lar ubekymret sine melodier vokse og forgrene seg i skeive, kantede linjer. Og han understøtter dem med uortodoks, overraskende harmonikk uten smålig hensyn til hva som er god akademisk latin i samtiden. Musikken hans likner ikke noe annet fra første halvdel av 1900-tallet. Og det er slående hvor frisk, energisk og uspolert den fremdeles klinger på 2000-tallet.

Christina Bjørkøe demonstrerer dette – og mer. Mens danske pianister vanligvis spiller denne musikken tørt og saklig, med metronomaktig presisjon, velger hun å vektlegge musikkens pianistiske kvaliteter og får frem overraskende nye sider av Nielsen. Selvsagt er det humor og fremdrift i tolkningen hennes, men det er også varme, melankoli, poesi og uskyld. En imponerende pianistisk bedrift!