Musikalsk oppussing

Bergens Tidende, 27.11.2013

Musikk / Klassisk

Brahms: The Symphonies

Gewandhausorchester Leipzig 

Riccardo Chailly

Decca

Chailly fjerner hundre års avleiringer fra Brahms’ symfonier

Det er 30 år siden Riccardo Chailly sist spilte inn de fire Brahms-symfoniene. Den gangen var han sjefsdirigent for Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam. Nå har han innspilt dem igjen, denne gangen med Leipzig Gewandhausorchester som han har ledet de siste 8 årene. Og mye er annerledes nå – ikke bare sammenlignet med hans egne, gamle innspillinger. Leipzig-versjonen skiller seg fra det meste annet på markedet. Den tegner kanskje ikke et totalt nytt bilde av de fire symfoniene, men den trekker frem noe vi har glemt, noe som ligger i partiturene, men som er blitt tildekket i årenes løp.

Brahms forbindes vanligvis med overdådige orkesterklanger og yppige melodier. Chailly stiller spørsmål ved dette. Fremførelsestradisjonen har skapt et vakkert bilde, sier han, men den har også plettet Brahms’ partiturer. Selv har Chailly satt seg fore å gå tilbake og fjerne «hundre års avleiringer».

Andre moderne dirigenter har vært ute i samme ærend – Nikolaus Harnoncourt og Roger Norrington, for eksempel. Men det er neppe noen som har gått så radikalt til verks som Chailly. Han har så å si sandblåst symfoniene og avdekket glemte mønstre og farger under avleiringene. Orkesterklangen er gjennomsiktig: Uansett hvor vi er i partituret, står alle orkestrets instrumenter klart og nærværende. Den massive klangen er avløst av en finstemt palett der varme strykere blander seg med strålende messing og syngende treblåsere. Brahms’ imponerende kontrapunktiske linjeføringer står knivskarpt. Vi hører selv de fineste, nesten umerkelige innsatsene, og orkesteret følger alle partiturets dynamiske utsving til punkt og prikke.

Mens mange dirigenter satser alt på å komme frem til de store effektene hos Brahms, overholder Chailly partiturenes tempoanvisninger. Han setter et grunntempo og bygger opp store buer med fremadrettet intensitet. Og han markerer med kirurgisk presisjon de spenningene som oppstår når Brahms lar instrumentgrupper spille opp mot hverandre i ørsmå rytmiske forskyvinger.

Selvsagt er det også flotte melodier, romantiske følelsesutbrudd og høstlige, pastorale naturstemninger på disse platene. Men Chailly og hans Gewandhausorchester viser oss først og fremst komponisten Brahms – en moderne komponist som behersket alle musikalske virkemidler og som utviklet små musikalske celler til overveldende klanglige og melodiske konstruksjoner.

Trenger verden disse evinnelige gjeninnspillinger av klassikerne? Spørsmålet dukker opp med jevne mellomrom og utløser hissige avisdebatter. Chaillys gjeninnspillinger av Brahms-symfoniene besvarer spørsmålet i praksis. Bekreftende.

Det er tre plater i Brahms-boksen fra Decca. De to første rommer de fire symfoniene. På den tredje finner vi den Tragiske overturen, Haydn-variasjonene og andre orkesterverk samt en rekke sjeldenheter, blant annet hans egne orkestreringer av Liebeslieder-Waltzer pluss den opprinnelige versjonen av andre sats i hans første symfoni.

Eksplosivt vital

Bergens Tidende, 07.12.2011

Beethoven: The Symphonies

Riccardo Chailly

Gewandhausorchester Leipzig

Decca

Ny Beethoven-tolkning som kan måle seg med de beste

Beethoven-tradisjonen i Leipzig går helt tilbake til 1825 da Gewandhausorchester, som det første orkestret i verden, framførte alle 9 symfonier som en samlet syklus. Mange av orkestrets senere sjefsdirigenter har fortsatt med slike samlede framføringer, også på plate. Den siste er Riccardo Chailly. Siden han tiltrådte i 2005, har han bestandig hatt symfoniene på repertoaret. Nå framlegger han resultatet av tolkningsarbeidet i en boks med fem cd-er som også rommer alle Beethovens ouverturer. Chailly nevner at han er inspirert av eldre dirigenter som Toscanini og Karajan og av nyere innspillinger med originalinstrumenter. Men tolkningen er likevel helt hans egen, typisk Chailly – streng, presis, partiturtro og samtidig eksplosivt vital. Han satser på raske tempi og får Gewandhausorchester til å presse de dynamiske kontrastene til det ytterste. Det er ikke noen mørk, grublende Beethoven vi hører her. Musikken klinger ungt og sprekt. I en tolkning som kan måle seg med de beste av de eldre. 

Oppdagelser

Bergens Tidende, 28.10.2009

Mendelssohn Discoveries

Roberto Prosseda, klaver

Riccardo Chailly, dirigent

Gewandhausorchester Leipzig

Decca

Litt annerledes Mendelssohn

Her er enda en plate i anledning 200-året for Mendelssohns fødsel. Det er Gewandhausorchester som spiller, det orkesteret han selv ledet de siste årene av sitt liv, og da må det jo bli godt. I tillegg har Riccardo Chailly, orkesterets nåværende sjefdirigent, vært i arkivene og studert de originale partiturene og hentet frem varianter. Så da blir det den ”skotske” symfonien i en versjon som Mendelssohn selv fremførte i London i 1842. Og konsertouverturen ”Hebridene” i et førsteutkast fra 1830. Pluss en moderne rekonstruksjon av den klaverkonserten som skulle bli Mendelssohns tredje men som han aldri fullførte, kanskje fordi den ikke var god nok – slik høres det i alle fall ut. Mendelssohn-filologer vil sikkert synes det er spennende å sammenligne variantene med de mer vanlige versjonene. Vi andre kan glede oss over Gewandhaus-orkestrets varme, romantiske klang og Chaillys rause og spenstige direksjon. Og over velkjente verk som klinger litt annerledes.

På tradisjonens grunn

Bergens Tidende, 21.01.2009

Mendelssohn

Anne-Sophie Mutter

Kurt Masur, dirigent

Gewandhausorchester Leipzig

Deutsche Grammophon

Flott, feiende tolkning av Mendelsohns fiolinkonsert

På coveret står Anne-Sophie Mutter i turkis kjole i et pink landskap og minner om noe fra My little Pony. Anledningen er at Felix Mendelsohn har 200-års jubileum i år – en begivenhet Deutsche Gramophon feirer ved å spille ut sitt sterkeste fiolinkort. Bare ett år etter at de ga ut fiolinkonserten med Daniel Hope som solist, kommer denne nye versjonen med Mutter og Gewandhausorkestret i et liveopptak fra 2008. I tillegg rommer platen liveopptak av Mutter sammen med cellisten Lynn Harrell og André Previn på klaver i Mendelsohns klavertrio (op. 49) og sammen med Previn i en upublisert fiolinsonate. Da unge Janine Jansen spilte inn fiolinkonserten med Gewandhausorkestret i 2007, klang den høyspent og fremadrettet. I Daniel Hopes versjon på DG var den nesten fargeløs. Hos Mutter er vi tilbake på tradisjonens solide grunn: Tolkningen er flott, feiende, nærmest triumferende – og erkeromantisk. Kammermusikken er en mer blandet opplevelse, preget av ujevnt samspill og en tydelig uengasjert Previn.

Vårrengjøring

Bergens Tidende, 28.03.2007

Schumann: Symphonies Nos 2 & 4

Riccardo Chailly, dirigent

Gewandhausorchester

Decca

Schumann-symfonier med lyse, klare farger

Det er blitt liv og røre i Leipzig etter at Riccardo Chailly for to år siden startet som dirigent for Gewandhausorchester. Fire plater er det blitt til så langt, og på den nyeste er begge parter så å si på hjemmebane: Schumanns symfoni nr. 2 og 4 er hentet fra orkestrets kjernerepertoar – samtidig som Mahler-eksperten Chailly har valgt å spille dem i Mahlers versjoner. Schumann er alltid blitt beskyldt for å skrive tung og klosset orkestermusikk. Men Mahler demonstrerte i sin tid at det er ikke mye som skal til for å få disse symfoniene til å blomstre. Han fjernet en del stemmefordoblinger og flyttet i et par tilfeller en stemme til et annet instrument, men de fleste av endringene hans dreidde seg om dynamikk – aksenter, crescendoer og diminuendoer ble tilføydd for å klargjøre og dramatisere musikken. Resultatet av vårrengjøringen kan man høre på denne livlige, friske platen der de to verkene fremstår med lyse, klare farger. 

Musikalitet og engasjement

Bergens Tidende, 31.01.2007

Janine Jansen, fiolin

Riccardo Chailly med Gewandhausorchester

Decca

Mendelssohn og Bruch i det 21. århundre

Alle fiolinister har dem på repertoaret. Alle vet hvordan Mendelssohns og Bruchs fiolinkonserter skal spilles. Innspilninger som kobler dem er utallige som havets sand. Og så kommer Janine Jansen da og spiller dem slik du aldri har hørt dem før. Alt støv og spindelvev er blåst vekk. Dette er slik Mendelssohn og Bruch skal spilles i det 21. århundre. Ingen smektende, sentimentale linjer, ingen følsom romantikk. Bare sterk musikk, spilt med rå energi og voldsomt drive. Og med smittende musikalitet og engasjement. Vi som så Janine Jansen på Festspillene siste år, vet at hennes teknikk er formidabel, men også at den aldri er et mål i seg selv. På platen merker man nesten i hver frase hennes begeistring over å kunne bruke teknikken til å bringe nye eller glemte sider av disse gjennomterskede stykkene frem i lyset. Innspilningen er gjort i Leipzig. Og, ja, det er Mendelssohns gamle  Gewandhausorchester og dirigenten Riccardo Chailly som akkompagnerer henne. Hva mer kan man ønske seg?