En grunnplan

Bergens Tidende, 21.01.2009

Grieg Trio

Tchaikovsky, Smetana, Grieg

Simax

Levende, entusiastiske tolkninger

De har spilt sammen i over tjue år. De har innspilt store deler av den sentrale klavertrio-litteraturen. Men selv om de kaller seg Grieg Trio, har de aldri innspilt noe av Grieg. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor – Grieg skrev faktisk aldri en skikkelig klavertrio, det ble bare til en enkelt sats, en andante con moto i c-moll, som i tillegg først ble oppdaget og utgitt etter hans død. Grieg Trio har av og til brukt den som åpningsnummer på konserter. Men nå har de da endelig fått innspilt den på plate. Det er tydelige, griegske momenter i satsen, og tolkningen er både levende og entusiastisk. Men hovedinntrykket er likevel at dette er tørr, litt akademisk musikk, grunnplanen til en bygning som aldri ble reist. Da er det mer saft og kraft i de to andre verkene på platene: Først en lydhørt, samstemt tolkning av Smetanas klavertrio, op. 15. Og til slutt Tsjaikovskijs store klavertrio, op. 50 – der spesielt pianisten Vebjørn Anvik imponerer i midtsatsen hvor mange av variasjonsstykkene er skrevet som klaversolo med diskret strykerakkompagnement.

Beethoven Pluss

Bergens Tidende, 17.01.2007

Beethoven og Lasse Thoresen

Grieg Trio

Simax

Grieg Trio på jakt etter kontraster og forbindelser

Klart det er vanskelig å lansere nye plater med Beethovens klavertrioer på et marked der det i forveien finnes om lag 50 innspillinger. Her trengs det friske grep. Grieg Trio har forsøkt seg med «Beethoven pluss» – tre plater der de kobler Beethoven-trioene med verk av samtidskomponister under sloganet «kontraster og forbindelser». Prosjektet er interessant. Men risikoen ved en slik sammenkobling på tvers av tid og stil blir demonstrert til fulle på den siste platen i serien. Det starter med en traust, men temmelig fargeløs tolkning av Beethovens Erkehertug-trio, etterfulgt av Lasse Thoresens klavertrio «The Descent of Lumnious Waters» fra 2002. Og, jo da, Thoresens trio er et musikantisk verk, skrevet med fin fornemmelse for genrens krav, og entusiastisk fremført av Grieg Trio. Men bortsett fra at det altså er snakk om to klavertrioer, er det vanskelig å skjønne logikken i denne koblingen – som verken skaper forbindelser eller produktive kontraster.