Fremtid

Bergens Tidende, 24.04.2008

De unges kammerkonsert

Bergens Kammermusikkforening

Logen

Entusiastiske unge musikere med sans for kammerformatet

Det er ingen grunn til å frykte for kammermusikkens fremtid. I det minste ikke å dømme etter konserten i Logen på tirsdag der en ny generasjon av gode musikere presenterte seg. Man merket selvsagt at det er snakk om unge musikere som ennå ikke er ferdigutdannede. I mange av kveldens verk var det øyeblikk da samspillet sviktet eller steder der fraseringene kunne vært finslipt. Men hovedinntrykket er at her er det en gruppe solide, entusiastiske musikere som har sans for kammerformatet, og som står klar til å føre tradisjonen videre.

Først ut var Ensemble Arteriol fra Norges Musikkhøgskole med en fremføring av Nino Rotas – temmelig lettbente – Trio for klarinett, cello & piano (1973). De tre musikerne – Mats Iversen Vangen (klarinett), Tove Törngren (cello) og Marita Vårdal Igelkjøn (klaver) – spilte sprekt og sprelsk, men var noe handikappet av at de hadde valgt å fremføre verket som akkompagnement til en håpløs amatørfilm.

Resten av kveldens program var hentet fra det sentrale repertoaret, blant annet med to krevende Brahms-verk fremført av studenter fra Griegakademiet – to satser fra Horntrioen (op. 40) med Reinert Indrehus (horn), Raanan Elefant (fiolin) og Marita Rabben (klaver) og to satser fra den første fiolinsonaten (op. 78) med Miriam Bergset (fiolin) og Christian Hundsnes Grøvlen (klaver). I begge verk noterte vi solid klaverakkompagnement og stigende formkurve fra sats til sats: Indrehus og Elefant fikk løst Horntrioens vanskelige balanseproblemer da de kom til Scherzo-satsen, og Bergset som slet med dobbeltgrepene i fiolinsonatens adagio, spilte fritt, med ekte Brahmsk lengsel i tredjesatsen.

Det var også soloklaver på programmet – to virtuose, stormfulle paradenumre av Tsjaikovski og hans yngre landsmann Rodion Shchedrin, fremført med teknisk briljans av Hlinka-eleven Marina Kan.

Kveldens store opplevelse kom til aller sist: Miriam Helms Ålien (1. fiolin ), Guro Kleven Hagen (2.fiolin), Madelene Berg (bratsj), Sandra Lied Haga (cello) og Julie Yuqing Ve (klaver) – fem supermusikalske valkyrjer fra Barrat-Dues Musikkinstitutt som imponerte med en overdådig, teknisk feilfri og flott samspilt tolkning av Schumanns klaverkvintett (op 44).

Smittende entusiasme

Bergens Tidende, 20.03.2006

Ung Symfoni

Miriam Bergset, fiolin

Alexander Rybak, fiolin

Dirigent: Kjell Seim

Grieghallen

Imponerende konsert med Kjell Seim med Ung Symfoni

De yngste er 14, de eldste 25. De spiller symfonisk musikk. De er amatører, men spiller som om de var profesjonelle. Og spiller i tillegg med begeistring og glød. Det er rett og slett imponerende hva de får til – konstaterte vi i går i Grieghallen da Ung Symfoni presenterte noe av det programmet de skal spille på konserter i Skt. Petersburg i april. Dirigenten Kjell Seim har selvsagt en del av æren for det gode resultatet. Hans direksjon er tydelig og klar; han finner hver gang frem til de helt sentrale punktene i musikken som får det hele til å løfte seg; og han har fører de unge musikerne gjennom ild og vann med smittende, brennende entusiasme. 

Når norske musikere drar på turne i utlandet, forventes det at de spiller norsk musikk. I dette tilfellet sto det ikke Grieg på programmet, men både Johan Halvorsen og Johan Svendsen var med. Det startet med en frisk fremførelse av Halvorsens andre norske rapsodi. Senere fikk Svendsens uoppslitelige fiolinromanse en fin, autoritativ tolkning av Miriam Bergset. Kveldens konsertmester, fiolinisten Alexander Rybak, hadde en mer utakknemmelig oppgave som solist i et naivistisk stykke av Daniel Klovning, men kom sterkt igjen i Rimskij-Korsakovs Scheherazade sammen med mange andre gode solister.

Om det er lurt å spille russisk musikk på turne i Russland, kan kanskje diskuteres. Men som det tyngste verket på kveldens program var Scheherazade uansett det verket som ga det mest samlede bilde av orkestret. Vi merket oss fin strykerklang og gode treblåsere på plussiden. Og på minussiden en viss skarphet blant messingblåserne. Og konsentrasjonssvikt og generell tretthet mot slutten. Nesten som på en vanlig torsdagskonsert i Grieghallen.