Kulturdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe til å
vurdere den framtidige organiseringen av Music Export Norway (MEN) og Norsk
musikkinformasjon (MIC).
De to institusjonene er organisert og finansiert på litt
forskjellig måte. MEN er et aksjeselskap som eies av seks store
bransjeorganisasjoner. MIC en stiftelse som får sine driftmidler via
Kulturdepartementet. Og nå er det altså snakk om å vurdere dem, eller rettere
om å slå dem sammen til ett organ som kan utføre de arbeidsoppgavene «som er
finansiert med midler over Kulturdepartementets budsjett» – som det står i
pressemeldingen. Først og fremst dreier det seg om å fordele den offentlige
støtten til utenlandsturneer – om lag 3 millioner som Utenriksdepartementet
forvalter pluss 4 millioner som i høst kom inn i forslaget til statsbudsjett
for 2012.
En eller annen form for sammenslåing høres umiddelbart
rimelig ut, tatt i betraktning at de to organene forholder seg til de samme
bransjeorganisasjonene og at de begge har som formål å promotere norsk musikk i
utlandet. Likevel har det vært heftig diskusjon i musikkmiljøene og på
nettstedet Ballade som drives av MIC. For selv om begge organene i prinsippet
arbeider for hele det norske musikkmiljøet på tvers av sjangere, er det frykt
for at endringene vil begunstige populærmusikken og de store plateselskapene –
en frykt som ikke blir mindre når MEN i et høringsnotat snakker om å øke «den
næringsmessige musikkeksporten», eller når en representant for det
multinasjonale selskapet Universal åpenhjertig foreslår at støtten bare skal
gis til de aller største aktørene på markedet.
Som et apropos til denne debatten publiserte Ballade på
mandag en artikkel der Kjell Wernøe fra Pro Arte i Bergen skriver om sine 25
års erfaringer med å drive management for klassisk musikk med kunstnere som
Leif Ove Andsnes, Henning Kraggerud, Håvard Gimse, Truls Mørk osv. Wernøe er trolig den personen i Norge som vet
mest om å eksportere norsk musikk. Og han er ikke trygg ved den forestående
omorganiseringen av eksportstøtten.
Wernøe frykter at det som skjer nå er «et eksempel på
kultursentralisme som vi fra før har mere enn nok av». Og han minner om at «ikke all musikk- eller
musikereksport på kunstmusikkfeltet foregår slik som innen populærmusikken». For å styrke eksportrettet norsk management
på kunstmusikkfeltet trenger man innsatser og ressurser, men også «kunnskap og
innsikt om feltet». – Kloke ord i en tid da departementet tilsynelatende
forestiller seg at sentralisert administrasjon og økt bransjestøtte er
tilstrekkelig til å sikre et internasjonalt gjennomslag for norsk musikk –
uavhengig av sjanger og kunstnerisk kvalitet.
