Sanger fra franske salonger og kabareter

Bergens Tidende, 04.06.2015

Douce France

Anne Sofie von Otter m. fl.

Logen

Sein kveld i Logen med Anne Sofie von Otter

Mange klassiske sangere tar seg av og til en tur innom populærmusikken. Det går sjeldent godt. Stemmene deres sprenger det lille formatet. Og vanligvis bommer de fælt på stil og sjanger. Ikke så med Anne Sofie von Otter. Når den svenske divaen beveger seg utenfor sitt vante territorium, endrer hun nærmest karakter. Stemmens store, glansfulle mezzoklang forsvinner. Hun demper seg helt ned, finner et mer hverdagslig register, fraserer løst og ledig. Og leverer uten besvær hva den aktuelle sjangeren krever.

Vi hørte det da hun presenterte et program med franske sanger sent tirsdag kveld i Logen. Med sin faste pianist Bengt Forsberg ved flygelet og den amerikanske bratsjisten Lawrence Power som støttespiller tok hun først for seg materiale fra de franske salongene i årene omkring 1900, blant annet sanger av Reynaldo Hahn og Emmanuel Chabrier. Og demonstrerte at det på dette tidspunktet ennå var flytende grenser mellom de høye og de mer folkelige sjangerne i fransk musikk.

I andre avdeling ble trioen utvidet med gitaristen Gustav Lundgren, bassisten Olle Linder og Bengan Jansson på akkordeon. Og så gikk det løs med fransk populærmusikk fra andre verdenskrig og framover. Her var Kosmas «Les feuilles mortes», her var svisker fra Edith Piafs og Charles Trenets repertoar, her var en liten avdeling Leo Ferré-sanger – alt sunget i typeriktig kabaretformat med musetteakkompagnement. Og innimellom var det instrumentale strekk der musikerne slapp seg løs i repertoaret fra Hot Club de France med den imponerende Gustav Lundgren i Django-inspirerte soloer.

Jubelen ville ingen ende ta. Det ble trampeklapp. Det ble «Parlez-moi d’amour» avviklet som grøtet fellessang. Det ble «Happy Birthday» og forsinket bursdagsfeiring av von Otter som fylte 60 i mai. Og til sist ble det duett. Von Otter kalte Tora Augestad opp på scenen og sammen ga de en forrykende utgave av Alexander Rybaks grand prix-vinner «Fairytale». Det var kanskje ikke spesielt fransk. Men gildt var det.

Løs snipp i Logen

Bergens Tidende Morgen, 27.05.2003

Verk av Percy Grainger og Edvard Grieg

Bengt Forsberg, Piers Lane og Håvard Gimse, klaver

Logen

Bengt Forsberg som entusiastisk advokat for Percy Graingers musikk

Det er lett å la seg lure. Han ser så formell og korrekt ut der han sitter i bakgrunnen ved flygelet og akkompagnerer Anne Sofie von Otter. Men vi som fant veien innom Logen søndag kveld fikk møte en helt annen person: Bengt Forsberg, helt fremme på scenen - i rollen som stand-up konferansier, som entusiastisk advokat for australske Percy Graingers musikk, og som vill og gal anfører for pianistene Piers Lane og Håvard Gimse.

Det var løs snipp. Det var høyt humør. Det ble spilt fir- og sekshendig på to klaverer. Og mitt i alle festlighetene var det uventet gjesteopptreden av Leif Ove Andsnes som ble kommandert opp fra salen for å spille firhendig sammen med Forsberg på ustemt harmonium. Jo da, dette var en annerledes konsert.

Men så er Percy Graingers musikk da også annerledes enn det meste av det som er skrevet i de første årtiene av forrige århundre. Her er ingen storladen senromantikk, ingen innadvendt, eksperimenterende modernisme, bare raus, strømmende, gjenkjennelig musikk, inspirert av nordiske og engelske folketoner.

Tiden har ikke vært gunstig for denne musikken. I dag høres det meste temmelig monotont og trivielt ut. Etter hundre år med jazz og populærmusikk virker rytmikken stivbent og harmonikken på grensen til det banale. Hvis Graingers musikk skal spilles i dag, må det visst være nettopp slik Forsberg og hans muntre menn gjorde det i Logen denne søndagen - med entusiasme, med kjærlig ironi, og med så mye teknisk overskudd at selv de mest corny delene får nytt liv og løfter seg.

I den mjuke Nott

Bergens Tidende Morgen, 25.05.2003

Anne Sofie von Otter, mezzosopran 

Bengt Forsberg, klaver

Villaen

Von Otter i Villaen på Troldhaugen med stor, dramatisk tolkning av Haugtussa

Det var fredag. Det var "den mjuke Nott, då Draumen slær ut sine Vengjer". Og det var på Troldhaugen. Der Anne Sofie von Otter sto og drømte om Haugtussa og Veslemøy - "i linnare Ljos enn Dagen hev ått".

Det er ti år siden hun og hennes faste pianist Bengt Forsberg ga ut den prisbelønte cd-en med Grieg-sanger. Fredag kveld var de sammen i Villaen og fremførte Haugtussa-syklusen der den er skapt. Og slik den er tenkt. For et verk som dette er vel nettopp tenkt i forhold til intime omgivelser som disse. Haugtussa synges vanligvis i konsertsalene, men hører musikalsk sett hjemme i en villa, i salongen, i husets store stue der venner, gjester og kunstnere er tett på hverandre, der stemningen er fortrolig og personlig. Men der det også er så høyt under taket at det er plass til store, dramatiske utladninger.

Og det måtte det være plass til denne kvelden. For vel er von Otters Haugtussa intim og inderlig, men den er også et veldig dramatisk verk. Da cd-en kom ut, ble hennes tolkning sett på som uortodoks, som mer dynamisk i uttrykket, mer rik på kontraster enn man var vant med. I dag, ti år senere, er kontrastene blitt om mulig enda skarpere og ekspressiviteten enda voldsommere. Von Otter svinger ubesværet fra vilt, ungdommelig overmot i Blåbær-Li til den svarteste fortvilelsen i Vond Dag.

Hun henter uopphørlig nye sider av Garborgs tekster frem og farger dem med en stemme som tilsynelatende kan tøyes i alle retninger og bringes til å uttrykke alle sinnsstemninger, alle de fineste følelsesnyanser. Og til sist, til aller sist i den aller siste sangen, når Veslemøy søker trøst ved Gjætle-bekken, tapper von Otter plutselig stemmen for all kraft, slår om i mezza voce, i det stille, tilbakeholdte registret, og lar verket klinge ut i frysende, nesten tonløs resignasjon, i "Tonar frå mjukare Strengjer".

En stor tolkning, et følelsesregister og en nyanserikdom som selv den beste cd aldri vil kunne fange. Fremført av en stor sangerinne. Med en stor pianist som akkompagnatør: Bengt Forsberg støttet lydhørt og innforstått von Otter gjennom alle de brå stemningsskiftene i Haugtussa. Og skapte som solist en perspektivrik musikalsk ramme om sangene med en rekke fine Grieg-tolkninger av klaververker fra bl.a. Lyriske stykker.