Anne Sofie von Otter, mezzosopran
Bengt
Forsberg, klaver
Villaen
Von Otter i Villaen på Troldhaugen med stor, dramatisk tolkning av Haugtussa
Det var fredag. Det var "den mjuke Nott, då Draumen slær ut sine Vengjer". Og det var på Troldhaugen. Der Anne Sofie von Otter sto og drømte om Haugtussa og Veslemøy - "i linnare Ljos enn Dagen hev ått".
Det er ti år siden hun og hennes faste pianist Bengt
Forsberg ga ut den prisbelønte cd-en med Grieg-sanger. Fredag kveld var de
sammen i Villaen og fremførte Haugtussa-syklusen der den er skapt. Og slik den
er tenkt. For et verk som dette er vel nettopp tenkt i forhold til intime
omgivelser som disse. Haugtussa synges vanligvis i konsertsalene, men hører
musikalsk sett hjemme i en villa, i salongen, i husets store stue der venner,
gjester og kunstnere er tett på hverandre, der stemningen er fortrolig og
personlig. Men der det også er så høyt under taket at det er plass til store,
dramatiske utladninger.
Og det måtte det være plass til denne kvelden. For vel er
von Otters Haugtussa intim og inderlig, men den er også et veldig dramatisk
verk. Da cd-en kom ut, ble hennes tolkning sett på som uortodoks, som mer
dynamisk i uttrykket, mer rik på kontraster enn man var vant med. I dag, ti år
senere, er kontrastene blitt om mulig enda skarpere og ekspressiviteten enda
voldsommere. Von Otter svinger ubesværet fra vilt, ungdommelig overmot i
Blåbær-Li til den svarteste fortvilelsen i Vond Dag.
Hun henter uopphørlig nye sider av Garborgs tekster frem og
farger dem med en stemme som tilsynelatende kan tøyes i alle retninger og
bringes til å uttrykke alle sinnsstemninger, alle de fineste følelsesnyanser.
Og til sist, til aller sist i den aller siste sangen, når Veslemøy søker trøst
ved Gjætle-bekken, tapper von Otter plutselig stemmen for all kraft, slår om i
mezza voce, i det stille, tilbakeholdte registret, og lar verket klinge ut i
frysende, nesten tonløs resignasjon, i "Tonar frå mjukare Strengjer".
En stor tolkning, et følelsesregister og en nyanserikdom som
selv den beste cd aldri vil kunne fange. Fremført av en stor sangerinne. Med en
stor pianist som akkompagnatør: Bengt Forsberg støttet lydhørt og innforstått
von Otter gjennom alle de brå stemningsskiftene i Haugtussa. Og skapte som
solist en perspektivrik musikalsk ramme om sangene med en rekke fine
Grieg-tolkninger av klaververker fra bl.a. Lyriske stykker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar