Verk av Mozart, Beethoven m.fl.
Richard Goode, klaver
Grieghallen
Richard Goode i imponerende maratonprogram
Han kommer ruslende inn i Grieghallen, setter seg til
flygelet, og kaster seg brummende og småsyngende inn i musikken. Amerikanske
Richard Goode er i gang med et av sine berømte maratonprogrammer. Og fra første
takt sitter man der med blanke øyne og frysninger på ryggen.
I en tid som mer og mer preges av musikalsk spesialisering,
blir en kunstner som Richard Goode etter hvert noe nær en anakronisme: Her har
vi en fremragende pianist som beveger seg fordomsfritt omkring i hele
musikkhistorien og som spiller alt han finner med usvikelig sikkerhet. Det er
ikke mange slike pianister tilbake.
Alene et blikk i kveldens tettpakkede program forteller alt
om bredden og liberaliteten i hans musikksmak: Med et spenn fra William Byrds
elizabethanske virginalmusikk til Debussys preludier, og med Mozart, Beethoven
og Chopin som mellomstasjoner er alt lagt til rette for et godt, gammeldags
"recital" av den typen man sjeldent hører i dagens konsertsaler.
Og Goode skuffer ikke. Det er rett og slett imponerende at
han klarer å håndtere dette enorme spennet, at han formår å gå inn i alle disse
meget forskjellige musikalske universer i løpet av en kveld, at han hver gang
gjør det med respekt og med sans for nettopp de spesielle kravene den enkelte
komponisten stiller. Han spiller Byrds pavaner og gaillarder blomstrende og
sanselig; hans tolkning av Mozarts 8. klaversonate, KV 310, er virtuos og
elegant med en førstesats i et helt forrykende ungdommelig tempo; hans
Debussy-preludier er drømmende, svevende, dekadente.
Og gjennom hele dette mangslungne programmet er det likevel
hele tiden Richard Goode man hører: en sterk, sikker stemme som setter sitt
umiskjennelige preg på musikken. Og som klinger rent igjennom i Beethovens
klaversonate nr. 30, op. 109. Sistesatsen er en andante - "molto cantabile
ed espressivo": meget sangbart og uttrykksfullt. Slik er det. Slik spiller
Goode klaver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar