Duse farger

Bergens Tidende, 07.06.2011

Phantasm

Domkirken

Sen kveld med engelsk renessansemusikk i Domkirken

Vi kommer vidt omkring i byen og i musikkhistorien i disse ukene. Den ene kvelden er det kastratsang fra 1600-tallet i Håkonshallen, den neste samtidsmusikk og elektronika i Logen. Musikalsk sett kan sprangene være ganske store, men de fleste stedene får man opplevelser som demonstrerer at verk fra utkantene av det musikkhistoriske feltet ikke nødvendigvis trenger å være et anliggende for spesielt interesserte.

Konserten i Domkirken torsdag kveld var et fint eksempel i så måte.  Det var ensemblet Phantasm som spilte, seks musikere under ledelse av den amerikanske musikkhistorikeren Laurence Dreyfus. På programmet sto engelsk renessansemusikk, en rekke flerstemmige satser skrevet for gambe – forløperen for de moderne strykeinstrumentene. Og der satt de så, de seks musikerne, med sine merkelige gitaraktige fioliner på fanget eller mellom kneene, og spilte gaillarder og pavaner og fantasier signert William Byrd, William Lawes, John Ward og Orlando Gibbons – musikk som er fire hundre år gammel, og som de likevel klarte å få til å klinge slik at man egentlig ikke tenkte over den musikkhistoriske avstanden.

Det er ingen store dynamiske kontraster eller rytmiske utsving i denne musikken. De seks stemmene beveger seg rolig framover, møtes, imiterer eller motsier hverandre slik at det oppstår fine strømvirvler og balanserte mønstre underveis. Klangen er hele tiden dempet og avrundet. Dette er de duse fargenes og de ørsmå melodiske forskyvingenes musikk.

Phantasm spilte kanskje denne musikken noe mer energisk enn de få andre ensemblene som dyrker samme repertoar. Men de prøvde ikke å få de gamle verkene til å virke «moderne». Og de forsøkte heller ikke å skape «the shock of the old» ved å understreke verkenes alder og annerledeshet. De spilte dem bare – alvorlig, innforstått – og demonstrerte at det i disse korte satsene ligger delikat, vakker flerstemmig musikk. Og at det under den ensartete overflaten likevel er store individuelle forskjeller mellom de fire komponistene.

Sangbart og uttrykksfullt

Bergens Tidende Morgen, 25.05.2003

Verk av Mozart, Beethoven m.fl.

Richard Goode, klaver

Grieghallen

Richard Goode i imponerende maratonprogram

Han kommer ruslende inn i Grieghallen, setter seg til flygelet, og kaster seg brummende og småsyngende inn i musikken. Amerikanske Richard Goode er i gang med et av sine berømte maratonprogrammer. Og fra første takt sitter man der med blanke øyne og frysninger på ryggen.

I en tid som mer og mer preges av musikalsk spesialisering, blir en kunstner som Richard Goode etter hvert noe nær en anakronisme: Her har vi en fremragende pianist som beveger seg fordomsfritt omkring i hele musikkhistorien og som spiller alt han finner med usvikelig sikkerhet. Det er ikke mange slike pianister tilbake.

Alene et blikk i kveldens tettpakkede program forteller alt om bredden og liberaliteten i hans musikksmak: Med et spenn fra William Byrds elizabethanske virginalmusikk til Debussys preludier, og med Mozart, Beethoven og Chopin som mellomstasjoner er alt lagt til rette for et godt, gammeldags "recital" av den typen man sjeldent hører i dagens konsertsaler.

Og Goode skuffer ikke. Det er rett og slett imponerende at han klarer å håndtere dette enorme spennet, at han formår å gå inn i alle disse meget forskjellige musikalske universer i løpet av en kveld, at han hver gang gjør det med respekt og med sans for nettopp de spesielle kravene den enkelte komponisten stiller. Han spiller Byrds pavaner og gaillarder blomstrende og sanselig; hans tolkning av Mozarts 8. klaversonate, KV 310, er virtuos og elegant med en førstesats i et helt forrykende ungdommelig tempo; hans Debussy-preludier er drømmende, svevende, dekadente.

Og gjennom hele dette mangslungne programmet er det likevel hele tiden Richard Goode man hører: en sterk, sikker stemme som setter sitt umiskjennelige preg på musikken. Og som klinger rent igjennom i Beethovens klaversonate nr. 30, op. 109. Sistesatsen er en andante - "molto cantabile ed espressivo": meget sangbart og uttrykksfullt. Slik er det. Slik spiller Goode klaver.