Duse farger

Bergens Tidende, 07.06.2011

Phantasm

Domkirken

Sen kveld med engelsk renessansemusikk i Domkirken

Vi kommer vidt omkring i byen og i musikkhistorien i disse ukene. Den ene kvelden er det kastratsang fra 1600-tallet i Håkonshallen, den neste samtidsmusikk og elektronika i Logen. Musikalsk sett kan sprangene være ganske store, men de fleste stedene får man opplevelser som demonstrerer at verk fra utkantene av det musikkhistoriske feltet ikke nødvendigvis trenger å være et anliggende for spesielt interesserte.

Konserten i Domkirken torsdag kveld var et fint eksempel i så måte.  Det var ensemblet Phantasm som spilte, seks musikere under ledelse av den amerikanske musikkhistorikeren Laurence Dreyfus. På programmet sto engelsk renessansemusikk, en rekke flerstemmige satser skrevet for gambe – forløperen for de moderne strykeinstrumentene. Og der satt de så, de seks musikerne, med sine merkelige gitaraktige fioliner på fanget eller mellom kneene, og spilte gaillarder og pavaner og fantasier signert William Byrd, William Lawes, John Ward og Orlando Gibbons – musikk som er fire hundre år gammel, og som de likevel klarte å få til å klinge slik at man egentlig ikke tenkte over den musikkhistoriske avstanden.

Det er ingen store dynamiske kontraster eller rytmiske utsving i denne musikken. De seks stemmene beveger seg rolig framover, møtes, imiterer eller motsier hverandre slik at det oppstår fine strømvirvler og balanserte mønstre underveis. Klangen er hele tiden dempet og avrundet. Dette er de duse fargenes og de ørsmå melodiske forskyvingenes musikk.

Phantasm spilte kanskje denne musikken noe mer energisk enn de få andre ensemblene som dyrker samme repertoar. Men de prøvde ikke å få de gamle verkene til å virke «moderne». Og de forsøkte heller ikke å skape «the shock of the old» ved å understreke verkenes alder og annerledeshet. De spilte dem bare – alvorlig, innforstått – og demonstrerte at det i disse korte satsene ligger delikat, vakker flerstemmig musikk. Og at det under den ensartete overflaten likevel er store individuelle forskjeller mellom de fire komponistene.