Musikkommentar, Bergens
Tidende, 01.06.2011
Edvard Rieber-Mohn
Grieg i musikkens by. Slekts- og kulturhistorie 1700-2000
Bodoni Forlag, 2011.
Det er festspilltid, og byen er full av musikk. Men hvordan
gikk det egentlig til at det nettopp ble Bergen som ble den sentrale musikkbyen
i Norge? Noe av historien kan man lese i boken «Grieg i musikkens by» som
lokalhistorikeren Edvard Rieber-Mohn nettopp har utgitt. Boken er egentlig en
slektshistorie om Grieg-familien. Men den tar også for seg de sosiale og
kulturelle sammenhengene som familiemedlemmene inngikk i opp gjennom tidene. Og
da må det nødvendigvis også bli avsnitt om musikklivet og om musikkselskapet
Harmonien som var på plass i 1765, fem år før kjøpmannen Alexander Grieg ankom
Bergen.
«Orkesteret har ikke fått sin rettmessige plass i norsk
musikkhistorie», skriver Rieber-Mohn om Harmoniens første år. Kanskje litt
overraskende. Men det han mener, er at musikkhistorikerne vanligvis beskriver
miljøet omkring Harmonien med etiketter som «handelspatrisiat» og «av
utenlandsk bakgrunn», og ikke går nærmere inn på hvem de enkelte
amatørmusikerne var. I virkeligheten er det bevart biografisk materiale om opp
mot femti musikere som spilte i Harmonien i perioden 1765-1807. Rieber-Mohn har
tatt tak i dette materialet, og i boken hans kan man lese om en del av disse
musikerne – ikke bare om kjente figurer som Claus Fasting og Johan Nordahl
Brun, men om kjøpmenn og stiftamtmenn og offiserer og om latinskoleelever som
var innenom orkesteret en stund før de gikk videre i livet og ble jurister og
prester.
Boken minner oss om hvor forskjellige de var, disse
amatørene som satt og spilte i musikkselskapet Harmonien den gang på slutten av
1700-tallet. I dagens BFO er det profesjonelle musikere som spiller. Men
musikere er farende folk, og orkestret er også i dag en møteplass der folk med
veldig forskjellig bakgrunn setter seg sammen og spiller musikk.
En musikkhistoriker som tok for seg å skrive Bergen
Filharmoniske Orkesters moderne historie, ville ha bedre kildemateriale enn det
som er bevart om Harmonien. Men det er ikke sikkert at en slik historie ville
bli så mye annerledes enn de gjengse framstillingene av Harmoniens første år.
Orkesterhistorie blir vanligvis skrevet fra oven – som en historie om
dirigenter og solister og – ikke minst – om styreledere og administratorer.
Musikerne «på gulvet» blir sjeldent nevnt selv om det faktisk er dem som er
orkesteret. Og skaper musikken.
Edvard Rieber-Mohn: Grieg i musikkens by. Slekts- og kulturhistorie 1700-2000, Bodoni Forlag, 2011.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar