Underlig

Bergens Tidende, 27.02.2008

Mussorgsky og Borodin

Simon Rattle, dirigent

Berliner Philharmoniker

EMI

Matt og fargeløs nyttårskonsert fra Berlin

Dette var en underlig plate, gitt. Ja, det er selvsagt ikke underlig at Berlinerne spiller Ravels orkestrering av Mussorgskijs «Bilder fra en utstilling». Det har de gjort før, med flotte resultater, både i Karajans og Abbados tid. Det er vel heller ikke så underlig at de valgte å spille dette verket pluss Borodins andre symfoni og hans Polovetsiske danser på den siste nyttårskonserten. Dette er populære verk, fulle av musikalske effekter og sangbare melodier – hvis det ikke var for polovetserdansene hadde vi jo for eksempel ikke hatt en slager som Stranger in Paradise. Nei, det underlige er at Berlinerne har sagt seg villige til å utgi liveopptaket fra konserten på plate. For dette er ikke spesielt gode eller oppsiktsvekkende tolkninger. Især virker utstillingsbildene matte og fargeløse. Mer sprell er det i Borodin-symfonien, men slett ikke nok til at dette blir en plate som kan konkurrere med de versjonene som ellers er på markedet.    

Musikalske gjester fra Heidelberg

Bergens Tidende Morgen, 11.10.2001

Verk av Glinka, Borodin, Beethoven og Grieg

Collegium Musicum, Universitetet i Heidelberg

Dirigent: Peter Shannon

Sirenene og Arme Riddere, Universitet i Bergen

Kor Orkester Festival Bergen

Grieghallen.

Flott åpning av KOrkFeBer med imponerende tysk amatørorkester

KOrkFeBer – navnet er kanskje ikke det lureste markedsføringsgrep. Men det står i alle fall for «Kor Orkester Festival Bergen», et treff for internasjonale studentkor og -orkestre, organisert av damekoret Sirenene fra Universitetet i Bergen.

Festivalen hadde offisiell åpning i Grieghallen i går. Det var en nydelig versjon av Griegs Ave Maris Stella ved vertene Sirenene og deres mannlige Bergens-kolleger, Arme Riddere. Det var velkomstord ved universitetets rektor, Kirsti Koch Christensen. Men først og fremst var det flott orkestermusikk, spilt av det imponerende Collegium Musicum fra Universitetet i Heidelberg under ledelse av irske Peter Shannon.

Det er snakk om et fullt utbygd orkester, sammensatt av amatører fra alle Heidelberg-universitetets fakulteter. Men det høres bestemt ikke ut som amatører. Allerede fra starten med Glinkas ouverture til Ruslan og Ludmilla sto det klart at her var et orkester som kunne spille sokkene av de fleste. Anført av en dirigent med klare meninger om presisjon og med sans for store, sterke linjer. Strykerseksjonen som vanligvis er det svake leddet i slike orkestre, var imponerende samspilt. Og treblåserne som kunne høres litt forknytte ut i Glinka, kom sterkt tilbake i Borodins Polovetserdanser med en innsmigrende tolkning av «Stranger in Paradise»-temaet.

Og så var det Beethoven da. Den 8. symfonien. Gjennomgående i et ganske bredt tempo, men samtidig i en stram og streng tolkning. Det hevdes at det er den lyse, vennlige Beethoven man hører i dette verket. Og det er for så vidt korrekt, men Peter Shannon og orkestret gjorde det også helt klart at det under den muntre, enkle overflaten ligger en kompleks musikalsk arkitektur, en spenning bygd opp omkring en rytmisk ambivalens som starter i førstesatsen og som først utløses mot slutten av fjerdesatsen.

Hvis KorkFeBer-konsertene holder samme standard de neste dagene, er det mye å se frem til.