Sirenene

Bergens Tidende, 24.09.2008

«Kor e alle gentlemen»

Studinekoret Sirenene

D:centia

Amatørkor med forbedringspotensial

«Sirenene består av 24 vakre studiner som legger vekt på høy musikalsk kvalitet, og som absolutt ikke går av veien for å spille på sjarmen!», skriver de med en viss porsjon selvironi på hjemmesiden. Og de er helt sikkert både vakre og morsomme og veldig sjarmerende når de opptrer live. Men nå er dette altså en cd der musikken uunngåelig kommer i sentrum, og der det er vanskelig å bruke sjarmen til å kompensere for eventuelle problemer. Platen demonstrerer bredden i Sirenenes repertoar – fra Britney Spears-låten Toxic over diverse filmmelodier og evergreens til Grieg og Knut Nystedt. Det meste fremføres i enkle, kontante arrangementer ved dirigenten Espen Rotevatn. Rytmiske numre som Toxic og Lennon/McCartneys «I saw her standig there» har godt trøkk. Og det er gode fremføringer av Knut Vaages musikalske spøk «Regn» og av Nystedts «Peace I Leave With You». Men det er ikke til å komme bort fra at dette er et amatørkor som generelt sliter med skinger klang i høyden, uklar frasering og dårlig tekstuttale. Her er absolutt forbedringspotensial.

Musikalske gjester fra Heidelberg

Bergens Tidende Morgen, 11.10.2001

Verk av Glinka, Borodin, Beethoven og Grieg

Collegium Musicum, Universitetet i Heidelberg

Dirigent: Peter Shannon

Sirenene og Arme Riddere, Universitet i Bergen

Kor Orkester Festival Bergen

Grieghallen.

Flott åpning av KOrkFeBer med imponerende tysk amatørorkester

KOrkFeBer – navnet er kanskje ikke det lureste markedsføringsgrep. Men det står i alle fall for «Kor Orkester Festival Bergen», et treff for internasjonale studentkor og -orkestre, organisert av damekoret Sirenene fra Universitetet i Bergen.

Festivalen hadde offisiell åpning i Grieghallen i går. Det var en nydelig versjon av Griegs Ave Maris Stella ved vertene Sirenene og deres mannlige Bergens-kolleger, Arme Riddere. Det var velkomstord ved universitetets rektor, Kirsti Koch Christensen. Men først og fremst var det flott orkestermusikk, spilt av det imponerende Collegium Musicum fra Universitetet i Heidelberg under ledelse av irske Peter Shannon.

Det er snakk om et fullt utbygd orkester, sammensatt av amatører fra alle Heidelberg-universitetets fakulteter. Men det høres bestemt ikke ut som amatører. Allerede fra starten med Glinkas ouverture til Ruslan og Ludmilla sto det klart at her var et orkester som kunne spille sokkene av de fleste. Anført av en dirigent med klare meninger om presisjon og med sans for store, sterke linjer. Strykerseksjonen som vanligvis er det svake leddet i slike orkestre, var imponerende samspilt. Og treblåserne som kunne høres litt forknytte ut i Glinka, kom sterkt tilbake i Borodins Polovetserdanser med en innsmigrende tolkning av «Stranger in Paradise»-temaet.

Og så var det Beethoven da. Den 8. symfonien. Gjennomgående i et ganske bredt tempo, men samtidig i en stram og streng tolkning. Det hevdes at det er den lyse, vennlige Beethoven man hører i dette verket. Og det er for så vidt korrekt, men Peter Shannon og orkestret gjorde det også helt klart at det under den muntre, enkle overflaten ligger en kompleks musikalsk arkitektur, en spenning bygd opp omkring en rytmisk ambivalens som starter i førstesatsen og som først utløses mot slutten av fjerdesatsen.

Hvis KorkFeBer-konsertene holder samme standard de neste dagene, er det mye å se frem til.