Ingela Øien, fløyte
Hans Kristian Kjos
Sørensen, slagverk
Autunnale
Gunnar Sævigs sal
Det kan til tider være ganske risikofylt å gå på konsert. Som f.eks. nå
på søndag da den unge, virtuose slagverkeren Hans Kristian Kjos Sørensen angrep
sine instrumenter med så voldsom kraft at trommestikkene fløy gjennom Gunnar
Sævigs sal. Man trodde først det var et uhell, men det viste seg at alt gikk
etter planen: de løsslupne trommestikkene var en tilsiktet effekt i «Frontière
sans poussières», et solostykke der komponisten Jostein Stalheim undersøker og
eksperimenterer med slagverkets virkemidler på grensen mellom musikk og støy.
Musikalske undersøkelser og eksperimenter var det mye av denne kvelden
der Kjos Sørensen og fløytenisten Ingela Øien møtte Autunnalens publikum –
undersøkelser av musikkens grenser, eksperimenter med instrumentenes
utkantsområder. Og på denne måten ble kvelden samtidig en anledning til å
studere de to solistenes helt overdådige teknikk.
Thorkell Sigurbjørnssons fløytesolo «Kalais» er et veritabelt katalog
over alle de uttrykksmulighetene som ligger hinsides fløytens tradisjonelle
register, et verk fullt av klokkeklare overtoner, flotte glissader,
tostemmighet, sukk, stønn og grynt: uhøytidelig, men teknisk krevende musikk –
som Øien fremførte nøkternt og fullstendig uanstrengt. Hun sto også i sentrum i
Knut Vaages «Tapt Slag» for fløyter og slagverk, og også i dette verket handlet
det om grenser, men nå om grensen mellom musikk og språk, om fløytenes toner
som langsomt forvandles og blir til ord, til tekst, til resitativ.
Det var i tillegg to verk av eldre komponister på programmet: Giacinto
Scelsis stille, spartanske «Hyxus» der fløyte og slagverk møtes på mer
tradisjonell grunn – og «Rebounds», et ustyrlig, hvitglødende raserianfall for
slagverk, skrevet av Iannis Xenakis, avantgardens gamle mastodont – som også denne
kvelden gikk av med seieren. Vel svever Scelsi som en sommerfugl, men Xenakis
stikker som en bie. Og vinner, som så ofte før, på knock out.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar