Musikalsk intelligens

Bergens Tidende Morgen, 25.11.1994

Bergen Filharmoniske Orkester

Sergej Stadler, fiolin

Dirigent: Dmitri Kitajenko

Grieghallen

De gamle virtuosene likte ikke Brahms' fiolinkonsert, for vel er den teknisk krevende, men den gir ikke solisten anledning til å smiske for publikum med flotte melodier og glitrende løp. Det er en konsert skrevet mot fiolinen – sa samtidens kritikere, fornærmet.

De tok feil. Naturligvis er dette en konsert for fiolin, ja i en viss forstand er det musikkhistoriens aller første fiolinkonsert. Beethoven skisserte prosjektet, Brahms realiserte det: en fiolinkonsert uten solistisk narsissisme, en konsert der fiolinen simpelthen er til stede – som selvstendig musikalsk kraft, som jevnbyrdig motspiller til det store orkestret. Slik er verket skrevet. Og slik hørte vi det på onsdag i Grieghallen i en fremragende oppførelse med den russiske fiolinisten Sergej Stadler som solist.

Stadler har alt det som kreves for at et verk av denne typen skal lykkes – teknikk, formsans, og frem for alt: musikalsk intelligens. I hans imponerende fortolkning hørte vi at denne konserten egentlig er en symfoni med fiolinstemmen som en egensindig kommentar skrevet henover og inn i verket – noen steder i form av improviserende utkast og videreutviklinger, andre steder som ettertanker og fotnoter: en symfoni som kommer til bevissthet og reflekterer over seg selv, et analytisk essay om verket i verkets eget språk.

Etter pausen var det hverdag igjen: Harmonien og Kitajenko i arbeidstøyet med Shostakovitsjs merkelige sjette symfoni. Mye er allerede på plass, f.eks. de to hurtige satsene som ble spilt med omhu og presisjon. Men det er fortsatt noe uferdig, noe mekanisk over fremførelsen. Det spilles uten overskudd. Og uten det elektriske suget som er helt nødvendig hvis også den splittede første satsen skal gi musikalsk mening.