Verker av Komponistgruppen i Bergen
James Clapperton, klaver
Music Factory
Kulturhuset USF
Søndag satte Music Factory søkelyset på KGB – ikke den
beryktede russiske etterretningstjenesten, men «Komponistgruppen i Bergen» som
var representert med otte nye verker, skrevet for og urframført av den skotske
pianisten James Clapperton.
Jørgen Knudsens bidrag bestod av otte ultrakorte,
skisseaktige utsagn med tydelig referanse til den tidlige atonale musikken. «Følelsen
av å ha alt i boks» lød den selvsikre og selvironiske tittelen, som godt kunne
ha stått som motto for de fleste av kveldens verker. Det sikre håndverket og
det ironisk lekende forholdet til tradisjonen preget f.eks. både Eilert Tøsses
elegante «Schönberg konsentrat» og Svein Hundnes' tre vindskjeve, dekonstruerte
slåtter. Andre av kveldens komponister fikk verkene sine i boks ved å
konsentrere seg om én enkelt pianistisk problemstilling: I «Hot House»
profilerte Torstein Aagard Nielsens et avgrenset tematisk stoff ved hjelp av
ulike pedal effekter, mens Lars Ove Toft konstruerte en sterk, rytmisk spenstig
sats med harde anslag av én og samme tone. Anders Vinjar, Jostein Stalheim og
Knut Vaage hadde ikke pålagt seg selv begrensninger av denne typen, og det var
kanskje derfor at deres verker også umiddelbart forekom noe mer uoversiktlige.
Vi kjenner fra tidligere år James Clapperton som en sikker
fortolker av den mest krevende samtidsmusikken. Søndag kveld opptrådte han i
rollen som cool og fryktløs KGB agent. Han gav gruppen saklig, innforstått
medspill, og spilte i tillegg en rekke beslektede engelske og amerikanske
verker som på en sympatisk diskré måte kommenterte og ga perspektiv til KGB-folkenes
arbeider. Og så gav han, midt i det hele, en åndeløs versjon av Morton Feldmans
«Vertical Thoughts 4» der han i et lynglimt demonstrerte en musikalsk målestokk
av en helt annen type.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar