Verk av Beethoven, Stravinskij, Walton og Vaage
Vertavokvartetten og BIT 20 Ensemble
Logen
Vertavokvartetten møter BIT 20 Ensemble i Logen
En konsert hvor det musikalske høydepunktet er tre minutter
Stravinskij fra 1914? Det høres ikke så veldig opphissende ut, men slik var
programmet faktisk lagt da Vertavokvartetten møtte BIT 20 Ensemble i Logen på
tirsdag: først Beethovens septett op. 20, så ti små stykker «incidental music»
av William Walton, til slutt en ragtimefantasi av Knut Vaage. Og så altså et
dryss Stravinskij i midten – tre ørsmå skisser for strykekvartett pluss en
septett fra 1952.
Hva som var den dypere meningen med dette programmet, er det
vanskelig å si noe om. Vi konstaterer bare at det musikalske barometeret sto på
lettere værtype det meste av kvelden. Samt at Vertavokvartetten seiret klart på
bortebane. For uansett om de var alene på scenen eller spilte sammen med BIT 20
Ensemblet, så var det dem som var i fokus – og som fikk musikken fokusert.
Tydeligst i den intense, tyste, nesten åndeløse fremførelsen av de tre
Stravinskij-skissene, men også i Beethoven- og Stravinskij-septettene.
Nærværende, kolossalt samspilte, hele tiden mentalt og musikalsk på hugget:
hver tone, hver frase fikk det lille ekstra sparket, den lille ekstra
dreiningen som skal til for å gi musikken form og farge. Og i tillegg spiller
cellisten Bjørg Værnes med en mimikk som kan få selv en døv til å forstå hva
musikken handler om.
BIT 20-folkene kom uvegerlig til å stå noe i skyggen denne
kvelden, men ga oss blant annet en utmerket tolkning av Waltons Facade-suite
fra det tidlige tjuetall - en serie ultrakorte stykker fulle av referanser til
samtidens populærmusikk, spilt med høyt humør og tounge-in-cheek. Og med fin
forståelse både for Waltons kjærlige ironi og den musikken han ironiserte over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar