Bergens Tidende forteller (11.5) at universitetsbibliotekets
råd har vedtatt at det skal innføres brukerbetaling på fjernlån, formodentlig
fra 1.1.2001. Man vet ikke om man skal le eller gråte. Og i tillegg har
bibliotekdirektør Kari Garnes så den frekkhet å si: «Da tenker kanskje folk
gjennom om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». Snakk om å skyte
seg selv i foten!
Mens vi venter på at biblioteksdirektøren kommer med en
offentlig unnskyldning, er det kanskje på sin plass å repetere noen få, enkle
kjensgjerninger:
Et universitetsbibliotek er et bibliotek som betjener et
universitet. Derav navnet.
Et universitet er en institusjon som driver med forskning og
forskningsbasert undervisning.
Å lese bøker og tidsskriftartikler, å sette seg inn i de
enkelte fagfeltenes historie, å bruke deres standardverk, å holde seg orientert
og oppdatert om hva som skjer i den aktuelle nasjonale og internasjonale
forskningen - det er en vesentlig del av det arbeidet som forskere og studenter
utfører på et universitet.
I så måte er biblioteket et av de viktigste
arbeidsredskapene forskere og studenter har, ja, på visse fagfelt er det
sannsynligvis det viktigste. Spør du vanlige ansatte på et av landets humanistiske
eller samfunnsvitenskapelige fakulteter om hva som er den viktigste
forutsetningen for bra forskning, er svaret som regel: et velfungerende
forskningsbibliotek. Spør du om hvilket enkelttiltak som mest dramatisk ville
forbedre forskningssituasjonen deres, er svaret dessverre ofte det samme: et
velfungerende forskningsbibliotek. For de norske universitetsbibliotekene er
nettopp ikke velfungerende. Målt med vanlig internasjonal standard er de
desidert dårlige. Dette gjelder også
UBB, universitetsbiblioteket i Bergen - som til og med også kommer
dårlig ut i nasjonal sammenheng.
Det hjelper fint lite at de ansatte på UBB er faglig
oppdaterte og vennlige og hjelpsomme - når samlingen som helhet bærer preg av
årtiers økonomisk sultefôring og administrativ vanrøkt. Alle som bruker
biblioteket regelmessig, kjenner de problemene denne situasjonen medfører.
Hva gjør man når det lokale forskningsbiblioteket ikke
fungerer tilfredsstillende? Man låner bøker og tidsskrifter på andre bibliotek.
At forskere og studenter i dag kan gå på Internett og se presist hvilke bøker
og tidsskrifter som er tilgjengelige andre steder i Norge, er sannsynligvis den
viktigste forbedringen på biblioteksfronten i mange, mange år. For i dag kan
fjernlån i noen grad kompensere for de lokale manglene.
Alt dette kan oppsummeres ganske enkelt: Forskere og
studenter låner bøker og tidsskrifter andre steder fordi de ikke finner hva de
trenger på det lokale universitetsbiblioteket.
Men bibliotekdirektør Kari Garnes mener altså at folk bør tenke
gjennom «om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». For som hun
sier: «Det koster oss mye tid og penger å få lånt bøker og tidsskrifter fra
andre bibliotek».
Det er beklagelig at departementet og universitetsledelsene
rundt om i landet ikke har skjønt at velfungerende biblioteker er en av de
viktigste forutsetningene for å heve den almene forskningsstandarden i Norge.
Men i Bergen blir saken selvsagt ikke bedre av at bibliotekets egen direktør
ikke har skjønt det mer allmenne poenget med biblioteker. Hun mener åpenbart at
folk ikke burde låne bøker i det hele tatt - eller, hvis det ikke kan unngås,
så må det i hvert fall være så få bøker som mulig. Hun mener at forskere og
studenter egentlig ikke, dypest sett, trenger de bøkene de bestiller - og at
de, generelt, bare er en urimelig plage som koster bibliotekspersonalet tid og
penger. Flott signal fra en leder av en serviceinstitusjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar